Avansert søk

134 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 134 oppslagsord

fast eigedom

Tyding og bruk

jord, hus og liknande;
til skilnad frå lausøyre;
Sjå: eigedom, fast
Døme
  • overta ein fast eigedom

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

herlegdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. prakt og fagerdom (som vitnar om noko guddomleg);
    fullkomenskap
    Døme
    • den himmelske herlegdomen;
    • Guds herlegdom
  2. det at noko er herleg (1;
    rikdom
    Døme
    • jordas herlegdom
  3. noko som er herleg (1
    Døme
    • ha veska full av allslags herlegdomar
  4. verdi eller rett (som høyrer til ein eigedom)
    Døme
    • det låg ingen herlegdomar til garden;
    • universitetet med tilknytte herlegdomar

Faste uttrykk

heimfalle

heimfalla

verb

Tyding og bruk

om eigedom: gå tilbake til opphavleg eigar, særleg til stat eller kommune
Døme
  • kraftrettane heimfell til staten etter eit visst antal år
  • brukt som adjektiv
    • heimfalne vassfall;
    • heimfallen kraft

Faste uttrykk

  • heimfallen til
    overgjeven til;
    offer for;
    dømd
    • vere heimfallen til straff

heimelshavar

substantiv hankjønn

Opphav

av heimel (1

Tyding og bruk

person som er legitim eigar av fast eigedom eller lausøyre

embargo

substantiv hankjønn

Opphav

av spansk embargar ‘hindre, sperre’

Tyding og bruk

  1. det å halde tilbake utanlandsk eigedom, særleg skip og last
  2. internasjonalt eller statleg forbod mot utførsel av visse varer (til visse land)
    Døme
    • brot på embargoen;
    • FNs tryggingsråd la ein embargo på landet

kvileheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for institusjon der eldre og sjuke får omsorg;
  2. brukt i uttrykk med nekting for å skildre situasjonar som ikkje byr på kvile
    Døme
    • å ha ein stor eigedom er langt ifrå nokon kvileheim

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

havesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

havesykje

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Habsucht, av Habe ‘eigedom’

Tyding og bruk

det å vere havesjuk

habengut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Hab und Gut ‘eigedom og gods’

Tyding og bruk

eigedelar, lausøyre
Døme
  • selje alt sitt habengut og dra av garde