Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
64 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
62
oppslagsord
venevis
,
vennevis
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
vis
(
1
I)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
på
venevis
–
slik som vener gjer
Artikkelside
venelaus
,
vennelaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan vener
Døme
venelaus
på ein framand stad
Artikkelside
venekrins
,
vennekrins
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krins
(2)
av vener, veneflokk
Artikkelside
venegnag
,
vennegnag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
godmodig kiv mellom vener
Døme
det er slikt
venegnag
mellom dei
Artikkelside
veneflokk
,
venneflokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flokk av vener
Døme
stå midt i
veneflokken
Artikkelside
uven
,
uvenn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ein har eit dårleg
eller
hatsk tilhøve til
;
bitter motstandar, fiende
Døme
både vener og
uvener
;
tilgje
uvenene
sine
;
bli, vere
uvener
(med nokon om noko)
–
få, ha dårleg tilhøve el. usemje
;
gjere seg til
uvens
med ein
Artikkelside
uskiljande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan skiljast (frå
eller
åt)
;
svært nærståande
Døme
ein uskiljande del av heilskapen
;
uskiljande vener
Artikkelside
trulaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje trufast
;
utru(gen),
svikefull
,
upåliteleg
,
ulydig
Døme
trulause vener
;
vere trulaus mot nokon
Artikkelside
trugen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
trúginn
;
samanheng
med
tru
(
1
I)
og
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
trufast
,
tru
(
2
II
, 1)
Døme
trugne vener
;
vere trugen i tenesta
;
ein trugen gjest
Artikkelside
tilfelle
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilfelli
;
jamfør
tilfall
Tyding og bruk
situasjon, tilhøve som oppstår
eller
kan tenkjast å oppstå
;
fall
(8)
Døme
det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på
;
i slike tilfelle er det godt å ha vener
;
det motsette synte seg å vere tilfellet
–
å vere det røynlege, faktiske tilhøvet
;
eit tenkt tilfelle
;
i tilfelle (av) brann
;
i tilfelle tek eg toget
(situasjon som resultat av) slump, treff
Døme
ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
(einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
Døme
ulykkestilfelle
;
eit konkret tilfelle
;
eitt tilfelle av tusen
;
tilfellet Kings Bay, Hamsun
(einskild) førekomst av sjukdom, skavank
og liknande
krefttilfelle
;
sjukdomstilfelle
;
eit tilfelle av tuberkulose
Faste uttrykk
i alle tilfelle
i alle fall, i alle høve
i påkomande tilfelle
om det skulle bli aktuelt
i tilfelle
i så fall; dersom noko er slik el. slik
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100