Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

drawback

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

dråˊbæk

Opphav

av engelsk draw ‘trekke’ og back ‘tilbake’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • den lange reisetiden er et drawback;
    • det er mange drawback ved å bo i en utkantkommune
  2. ved utførsel av ferdigvare: tilbakebetaling av betalt innførselstoll for råvarene

aber

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk ‘men’

Betydning og bruk

hake (2, 2), ulempe, uheldig forhold, men (2
Eksempel
  • det er et aber ved saken;
  • aberet er at dette er kostbart

Nynorskordboka 47 oppslagsord

stopphake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i mekanikk: hake (2, 1) til å stoppe ei rørsle mellom delar

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe;
    • føte seg, gå tå om tåsvært sakte
    • i overført tyding:
      • gå, stå på tærne el.stå på tå (hev) for nokon
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa
  3. framstikkande del av noko;
    hake på hestesko;
    ytste odde på eit nes

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
  • lett på tå
    gå, føre seg lett
  • på tå hev
    for nokon: ta ekstra omsyn til;
    varte opp;
    krype for, smiske for;
    òg: skjerpa, vaken
    • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage

tømmerhake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hake (2, 1) til å flytte tømmer med

framståande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som står, stikk fram
    Døme
    • framståande tenner;
    • framståande hake;
    • framståande bergnabb
  2. som er blant dei fremste;
    Døme
    • framståande fagfolk;
    • framståande politikarar
  3. Døme
    • ein framståande prestasjon

fløytarhake

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: hake (2, 1) brukt til tømmerfløyting

bindhake

substantiv hankjønn

Opphav

av binde

Tyding og bruk

hake (2, 1) til å halde saman bygningskonstruksjonar med

aber

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk ‘men’

Tyding og bruk

Døme
  • det er eit aber ved saka;
  • aberet er at dette er kostbart