Nynorskordboka
stopphake
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stopphake | stopphaken | stopphakar | stopphakane |
Tyding og bruk
i mekanikk: hake (2, 1) til å stoppe ei rørsle mellom delar
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stopphake | stopphaken | stopphakar | stopphakane |