Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
480 treff

Bokmålsordboka 213 oppslagsord

kalket grav

Betydning og bruk

(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig;
Se: kalke
Artikkelside

kaleidoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skop

Betydning og bruk

rør med vinkelspeil og kikkhull der en ser skiftende, stjerneformede bilder når en snur på røret slik at løse, fargede glassbiter i den andre enden skifter plass
Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; fransk og engelsk

Betydning og bruk

  1. streben etter å virkeliggjøre et ideal;
    uegoistisk innstilling
    Eksempel
    • gjøre noe av ren idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
  3. i filosofi: lære som ser på ideene som den sanne virkelighet
Artikkelside

morsk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ser streng ut;
    bister, sint
    Eksempel
    • se morsk ut;
    • gjøre seg morsk for å få ungene i seng
  2. som arbeider hardt;
    energisk, dyktig
    Eksempel
    • være morsk til å arbeide
Artikkelside

kornhøst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • kornhøsten ser ut til å bli bra i år
Artikkelside

må vite

Betydning og bruk

kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt;
Se: måtte
Eksempel
  • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
    • jeg ble trett, må vite
Artikkelside

måneskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn (2, 1) fra månen
Eksempel
  • en vinterkveld med måneskinn

Faste uttrykk

  • ikke se ut i måneskinn
    se lite tiltalende ut;
    være stygg
    • det rotete soverommet så ikke ut i måneskinn;
    • hun har poser under øynene og ser ikke ut i måneskinn
Artikkelside

månefase

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de skiftende formene vi ser den lysende delen av månen i;
Artikkelside

Nynorskordboka 267 oppslagsord

langsynt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ser godt på lang avstand (og dårleg på kort avstand);
    jamfør nærsynt (1)
Artikkelside

mellom

preposisjon

Opphav

norrønt milli(m), mill(j)um; samanheng med middel- og mid-

Tyding og bruk

  1. på ein stad som er avgrensa på to eller fleire sider;
    jamfør imellom
    Døme
    • dei gjekk med ungane mellom seg;
    • det er langt mellom husa;
    • Finse ligg mellom Oslo og Bergen
  2. i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
    Døme
    • mellom jul og nyttår;
    • ete mellom måltida;
    • det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
  3. i intervallet som er avgrensa av to storleikar
    Døme
    • det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
  4. i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
    Døme
    • usemja mellom far og son;
    • dette får bli mellom oss;
    • mellom oss sagt;
    • det er noko mellom dei
  5. brukt for å kontrastere to storleikar
    Døme
    • velje mellom to ting;
    • samanhengen mellom arv og miljø;
    • sveve mellom liv og død
  6. blant, i lag med
    Døme
    • vere mellom vener;
    • vere ute mellom folk;
    • ho er mellom dei fremste på sitt felt

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • gå mellom
    gripe inn (og mekle)
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • mellom anna
    forutan, ved sida av;
    blant anna;
    forkorta m.a.
  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
Artikkelside

horisont

substantiv hankjønn

Opphav

av latin horizon, genitiv horizontis, av gresk horizon ‘avgrensande’; samanheng med horos

Tyding og bruk

  1. rand der ein ser himmelen møte jorda i det fjerne;
    Døme
    • sola forsvann i horisonten;
    • mørke skyer samlar seg i horisonten
  2. spennvidd av kunnskap, interesser, skjøn og liknande
    Døme
    • lesing av god litteratur utvidar horisonten
  3. i fagmål: storsirkel som blir laga ved skjering mellom eit horisontalplan på observasjonsstaden og himmelkula

Faste uttrykk

  • ha ein snever horisont
    vere sneversynt, trongsynt, lite opplyst
Artikkelside

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside

svart hol

Tyding og bruk

område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att;
Sjå: hol, svart
Døme
  • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
Artikkelside

kaleidoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk kaleidoscope; av gresk kalos ‘vakker’, eidos ‘form’ og -skop

Tyding og bruk

røyr med vinkelspeglar og kikhol der ein ser skiftande, stjerneforma bilete når ein snur på røyret slik at lause, farga glasbitar i andre enden skiftar plass
Artikkelside

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; fransk og engelsk

Tyding og bruk

  1. strev etter å verkeleggjere ideal;
    uegoistisk innstilling
    Døme
    • gjere noko av rein idealisme
  2. kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gje eit idealisert bilete av røyndomen
  3. i filosofi: lære som ser på ideane som den sanne røyndomen
Artikkelside

morsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ser streng ut;
    bister, sint, barsk
    Døme
    • sjå morsk ut;
    • gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
  2. som arbeider hardt;
    idug, dugande, energisk, svær
    Døme
    • vere morsk til å arbeide
Artikkelside

kornhaust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kornhausten ser ut til å bli bra i år
Artikkelside

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av contornare ‘omgje, omringe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er så mørkt at vi berre ser konturane av landskapet
  2. Døme
    • vi ser konturane av ein ny politikk
Artikkelside
Side 5 av 27