Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
49
oppslagsord
seriff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
nederlandsk
schreef
, av
schrijven
‘skrive’
Tyding og bruk
liten tverrstrek øvst og nedst på trykkbokstavar
Artikkelside
røykhatt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hette (med skjerma opning) øvst på skorstein (som ofte kan svinge med vinden, og som skal motverke nedslag av røyk i pipa)
;
røykhette
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
bunden form
eintal
: den delen av ei plante som går ned i jorda
;
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
Døme
gulrot
;
knipperot
;
kålrot
;
tepperot
;
tyrirot
;
bjørka har lange røter
;
avleggjaren slo rot
;
skogen rotna på rot
;
frå rot til topp
–
frå nedst til øvst
rotfeste
(
1
I)
,
festepunkt
Døme
hårrot
;
tannrot
;
tungerot
fast tak, grunn(lag)
;
opphav
,
årsak
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
rota til alt vondt
;
tankane slo rot
–
festa seg, fekk grobotn
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
kvadratrot
;
kubikkrot
;
rota av 16 er 4
i
språkvitskap
: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
utrydde, fjerne for godt
Artikkelside
flåtenel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
flå
(
1
I)
Tyding og bruk
tenel
øvst på fiskegarn til å feste
flærne
(
1
I)
i
Artikkelside
flaskehals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
innsnevra del øvst på ei flaske
i
overført tyding
: innsnevra vegstykke
i
overført tyding
: noko som seinkar
eller
stansar ein prosess, eit arbeid
eller liknande
Døme
mangelen på tomter er flaskehalsen i bustadbygginga
Artikkelside
flaske
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flaska
;
truleg
samanheng
med
flette
(
4
IV)
,
opphavleg
‘behaldar med nettverk kring’
Tyding og bruk
sylinderforma behaldar med trong opning øvst, særleg brukt til å ha drikkevarer eller andre væsker i
Døme
saft på flaske
;
drikke av flaska
innhald i ei
flaske
(
1
I
, 1)
Døme
drikke opp heile flaska
om eldre forhold:
lagga
trekar
Faste uttrykk
slå seg på flaska
byrje å
drikke
(
3
III)
Artikkelside
banner
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
bannière
,
av
mellomalderlatin
bandum
‘feltteikn’
;
opphavleg
germansk
Tyding og bruk
fane
;
stridsmerke
;
samlingsmerke
Døme
eit banner heng over gata
felt
(
2
II
, 1)
på nettside med kommersiell
annonse
,
logoen
til eigaren
eller liknande
Døme
banneret øvst på nettsida
Artikkelside
bakende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bak
(
3
III)
Tyding og bruk
attarste ende (av noko)
kroppsdel frå nedst på ryggen til øvst på låra
;
bak
(
1
I
, 1)
Døme
setje seg på bakenden
Artikkelside
akselblad
1
I
,
aksleblad
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
aksel
(
1
I)
Tyding og bruk
flatt bein som sit øvst på ryggen, og som er bunde i hop med overarmsbeinet
;
skulderblad
;
på dyr:
bogblad
;
jamfør
blad
(2)
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100