Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
265 treff
Bokmålsordboka
123
oppslagsord
mammutsalg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stort billigsalg på bøker
Artikkelside
makulere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘flekke til’
Betydning og bruk
ødelegge eller kassere (bøker, dokument)
Eksempel
restopplaget av boka ble makulert
Artikkelside
brødskrift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
betegnelse for de vanlige skrifttypene som bøker og blader settes med
Artikkelside
medietek
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
bibliotek
;
jamfør
-tek
Betydning og bruk
samling læremidler som bøker, film
og annet
Artikkelside
lokalhistorisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
lokalhistorie
Eksempel
lokalhistoriske bøker
Artikkelside
lagerføre
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
føre
(
4
IV)
Betydning og bruk
ha på lager
Eksempel
ha plikt til å lagerføre alle nye, norske bøker
Artikkelside
krimserie
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
serie av bøker eller tv-program med forbrytelser som tema
;
jamfør
krim
(
1
I
, 2)
Artikkelside
kritiker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
;
jamfør
kritikk
Betydning og bruk
person som kritiserer
Eksempel
en frittalende kritiker av utenrikspolitikken
person som skriver omtaler av bøker, filmer og lignende
;
anmelder
(2)
som etterledd i ord som
kunstkritiker
litteraturkritiker
Artikkelside
kompilering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
kompilere
(1)
;
uredigert sammenstilling av materiale fra forskjellige bøker
det å oversette et dataprogram fra et
høynivåspråk
til
maskinkode
Artikkelside
kompilere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
compilare
‘raske sammen’
Betydning og bruk
sette sammen (og utgi) materiale fra forskjellige bøker
oversette et dataprogram fra et
høynivåspråk
til
maskinkode
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
kolportør
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som driv dørsal av bøker
eller liknande
;
jamfør
kolportasje
Artikkelside
kolportere
kolportera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘bere på nakken’
;
av
latin
collum
‘hals’ og
portare
‘bere’
Tyding og bruk
selje (bøker
og liknande
) ved dørene
fortelje vidare
;
spreie
Døme
kolportere rykte
Artikkelside
haug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haugr
Tyding og bruk
(rundvoren) høgd i terrenget
Døme
dei vart borte bak ein haug
;
huset på haugen
som har form som ein
haug
(1)
;
dunge
(
1
I
, 1)
;
samankasta hop
Døme
ein haug med jord
;
kleda låg i ein haug på golvet
stor mengd, mykje
Døme
kjøpe ein haug med bøker
;
ein heil haug med pengar
i folketru: bustad for
haugfolk
og andre underjordiske
Faste uttrykk
gammal som alle haugane
veldig gammal
;
utgammal
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
leggje i haug
om
eldre
forhold
:
gravleggje
(1)
,
haugleggje
midt i haugen
blant det
middelmåtige
eller gjennomsnittlege
dei havna midt i haugen blant deltakarane
;
filmen landar midt i haugen av sånne filmar
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
ta i haugen
velje på måfå i mengda
Artikkelside
mammutsal
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort billigsal på bøker
Artikkelside
makulere
makulera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘flekke til’
Tyding og bruk
øydeleggje eller kassere (bøker, dokument)
Døme
restopplaget av boka vart makulert
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lyge på seg noko
Tyding og bruk
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
;
Sjå:
lyge
Døme
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
Artikkelside
lyge
,
ljuge
lyga, ljuga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ljúga
Tyding og bruk
seie noko som ein veit ikkje er sant
;
skrøne
(
2
II)
Døme
no lyg du!
vere god til å lyge
;
eg lyg ikkje!
han laug om alderen
;
lyge så ein trur det sjølv
gje eit falskt bilete av røynda
;
narre
Døme
spegelen lyg ikkje
;
statistikken lyg litt
Faste uttrykk
lyge nokon full
fortelje nokon ei rekkje lygner
lyge nokon i andletet
lyge for nokon andlet til andlet
lyg du meg i andletet?
han står og lyg dei rett i andletet
lyge på nokon
fortelje ei lygn om nokon
lyge på seg noko
fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna
;
ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
lyge så det renn av ein
fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
vitna lyg så det renn av dei
Artikkelside
medietek
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
bibliotek
;
jamfør
-tek
Tyding og bruk
samling av læremiddel som bøker, film og anna
Artikkelside
lausøyre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
øyre
(
1
I)
Tyding og bruk
rørleg gods, ting som kan flyttast
Døme
klede, bøker og anna lausøyre i rommet
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100