Nynorskordboka
makulere
makulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å makuleraå makulere | makulerer | makulerte | har makulert | makuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| makulert + substantiv | makulert + substantiv | den/det makulerte + substantiv | makulerte + substantiv | makulerande |
Opphav
frå latin ‘flekke til’Tyding og bruk
øydeleggje eller kassere (bøker, dokument)
Døme
- restopplaget av boka vart makulert