Avansert søk

111 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

kronebrud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brud som bærer krone (1, 1)

krona på verket

Betydning og bruk

det som fullender et arbeid eller gjøremål;
Se: krone
Eksempel
  • han satte krona på verket ved å gå helt til topps

kronestykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pengestykke med verdien én krone

kronprins

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør krone (1

Betydning og bruk

  1. tittel for prins som er nærmeste tronarving
  2. i overført betydning: påtenkt etterfølger til leder
    Eksempel
    • partiets kronprins

krongods

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: fast eiendom som tilhørte krona (1

kroneverdi

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

verdi av krone;
jamfør kronekurs

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt

kronblad

substantiv intetkjønn

Opphav

av krone (1

Betydning og bruk

farget blad i den indre kransen i et dobbelt blomsterdekke
Eksempel
  • en blomst med gule kronblad

kongekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krone (2, 1) som bæres av en konge;
    symbol på kongelig makt og verdighet;

kattemynte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plante i leppeblomstfamilien med hvite blomster i en krone, som katter er svært glad i;
Nepeta cataria

Nynorskordboka 60 oppslagsord

kronbelte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

smal stripe av lêrhud rundt hoven hos hovdyr;

kronprins

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; jamfør krone (1

Tyding og bruk

  1. tittel for prins som er nærmaste tronarving
  2. i overført tyding: påtenkt etterfølgjar til leiaren
    Døme
    • vere kronprins i partiet

kroneverdi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

verdi av krone;
jamfør kronekurs

kronblad

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

farga blad i den indre kransen i eit dobbelt blomsterdekke
Døme
  • gule kronblad

kronjuvel

substantiv hankjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

i fleirtal: juvelar som blir brukte av kongelege ved seremoniar, og som staten eig;
jamfør regalia

krongods

substantiv inkjekjønn

Opphav

av krone (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: fast eigedom som høyrde til krona (1

kronebrur, kronebrud

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brur som ber krone (1, 1)

kronemynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt av mynteininga krone (1, 9)

krona på verket

Tyding og bruk

det som fullendar eit arbeid eller gjeremål;
Sjå: krone
Døme
  • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

kongekrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. krone (1, 1) boren av ein konge;
    symbol på kongeleg makt og vørdnad;