Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
373 treff

Bokmålsordboka 179 oppslagsord

tekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt textr, texti; fra latin textus ‘sammenføyning, vev’

Betydning og bruk

  1. trykte eller skrevne ord satt sammen til en fortelling, skildring eller lignende, tekstutsnitt
    Eksempel
    • teksten er uleselig flere steder;
    • en bok med mange bilder og lite tekst;
    • kommentere en tekst fra Gammelnorsk homiliebok
  2. ordene i en sang eller opera
    Eksempel
    • både tekst og melodi var av Alf Prøysen
  3. bibelord (som utgangspunkt for en preken)
    Eksempel
    • teksten i dag er hentet fra evangeliet etter Johannes;
    • holde seg til teksten – emnet, saken

Faste uttrykk

  • lese en teksten
    irettesette noen
Artikkelside

tekste

verb

Betydning og bruk

sette tekst til en film, et fjernsynsprogram eller bilde
Eksempel
  • programmet er tekstet for hørselssvekkede
Artikkelside

gruppeteater

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

arbeidsform i teater der alle ansatte deler ansvaret for tekst og spill
Eksempel
  • i Norge hadde gruppeteateret sin storhetstid på syttitallet
Artikkelside

glose

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk glossa ‘språk, tunge’

Betydning og bruk

  1. enkeltord i fremmedspråklig tekst som er forklart eller trenger forklaring
    Eksempel
    • pugge gloser;
    • hun husker noen få franske gloser fra skoletiden
  2. Eksempel
    • komme med noen velvalgte gloser
Artikkelside

glossar

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; fra gresk

Betydning og bruk

samling av gloser med forklaring til en tekst eller et verk
Artikkelside

fullferdig

adjektiv

Betydning og bruk

fullt ferdig
Eksempel
  • en fullferdig tekst
Artikkelside

realkommentar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kommentar til innholdet i en tekst
Artikkelside

realia

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

virkelige ting;
faktiske opplysninger i en tekst eller i et emne
Artikkelside

rød

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, beslektet med latin ruber; jamfør rubin

Betydning og bruk

  1. som har farge som ligner blod (og som ligger mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Eksempel
    • røde roser;
    • være rød og frisk i kinnene;
    • bli rød av sinne;
    • være rød i øynene av gråt;
    • et rødt hus
  2. politisk radikal;
    Eksempel
    • politisk er han temmelig rød

Faste uttrykk

  • den røde hane galer
    det brenner;
    det er brann
    • fredag kveld gol den røde hane i byen igjen
  • ikke ha et rødt øre
    være helt blakk
  • på røde rappen
    med det samme;
    på flyende flekken
  • rød dag
    dag som er markert med rød skrift i kalender;
    fridag
  • rød lykt
    • lykt som lyser rødt (ved inngangen til en sal) som tegn på at billettene til en forestilling eller konsert er utsolgt
    • fullt hus (1)
      • forestillingen ble spilt 80 ganger for røde lykter
  • rød strek
    • rødfarget strek som markerer feil i en tekst
      • få mange røde streker
    • grense mellom akseptable og uakseptable størrelser
      • våpenstøtte er den røde streken som ikke må overskrides
  • rød tråd
    sammenbindende elementet
    • gå som en rød tråd gjennom boka
  • røde garder
    • avdelinger av væpnede kommunister som har spilt en rolle under uroligheter og revolusjoner i flere europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • røde tall
    tall som viser underskudd i regnskapet for en driftsperiode
  • rødt kort
    • i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
    • motsigelse, innvending
      • flere av debattantene burde ha fått rødt kort
  • rødt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å kjøre på rødt lys
    • det å si eller få nei til noe;
      avslag (2)
      • gi rødt lys til riving;
      • flere lovforslag fikk rødt lys
  • virke som en rød klut
    vekke raseri
Artikkelside

redaksjonell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som hører til eller utgår fra en redaksjon (1)
    Eksempel
    • en redaksjonell artikkel;
    • redaksjonelt innhold;
    • avisens redaksjonelle syn
  2. som gjelder redigering
    Eksempel
    • gjøre redaksjonelle endringer i en tekst
Artikkelside

Nynorskordboka 194 oppslagsord

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over teksta – det som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksta
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksta da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside

tekst 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av -tekt

Tyding og bruk

lense for tømmer
Artikkelside

takast

verb

Opphav

refleksiv av ta

Tyding og bruk

  1. ta i kvarandre
    Døme
    • handtakast
  2. Døme
    • dei har tekest om det lenge
Artikkelside

tekkast, tekkjast

verb

Opphav

norrønt þekkjast av þekkja ‘forstå, glede nokon’

Tyding og bruk

  1. (prøve å) gjere til lags, gjere noko til glede for
    Døme
    • tekkjast læraren
  2. ta til takke, seie ja takk til
Artikkelside

tekste

teksta

verb

Tyding og bruk

setje tekst (1, 1) til (film eller liknande)
Døme
  • fjernsynsprogrammet er teksta for høyrslesvekte
Artikkelside

rekonstruere

rekonstruera

verb

Opphav

frå fransk, jamfør re-

Tyding og bruk

byggje opp att;
setje i opphavleg stand;
attskape
Døme
  • rekonstruere ein bygning;
  • rekonstruere firmaet;
  • rekonstruere ein tekst ut frå brotstykke;
  • de rekonstruerte ranet
Artikkelside

gruppeteater

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeidsform i teater der alle tilsette deler ansvaret for tekst og spel
Døme
  • han begynte karrieren i eit gruppeteater
Artikkelside

glossar

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; frå gresk

Tyding og bruk

samling av gloser med forklaring til ein tekst eller eit verk
Artikkelside

glose 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk glossa ‘språk, tunge’

Tyding og bruk

  1. einskildord i framandspråkleg tekst som er forklart eller treng forklaring
    Døme
    • pugge engelske gloser
  2. Døme
    • ho vart sint og lirte av seg nokre gloser
Artikkelside

redaksjonell

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eller blir laga i ein redaksjon (1)
    Døme
    • ein redaksjonell kommentar;
    • redaksjonelt innhald;
    • det redaksjonelle synet til avisa
  2. som gjeld redigering
    Døme
    • gjere redaksjonelle endringar i ein tekst
Artikkelside
Side 1 av 20