Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
årstid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Jahreszeit
Betydning og bruk
tidsrom i løpet av året med karakteristiske temperatur- og vekstforhold
Eksempel
de fire
årstidene
vår, sommer, høst og vinter
Artikkelside
polarnatt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola ikke kommer over horisonten
;
til forskjell fra
polardag
Artikkelside
polardag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola er over horisonten både dag og natt
;
til forskjell fra
polarnatt
Artikkelside
monsuntid
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
årstid da monsunen blåser i en viss retning
Artikkelside
monsun
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
engelsk
og
portugisisk
fra
arabisk
mausim
‘årstid’
Betydning og bruk
tropisk vind som skifter retning med årstiden, særlig i Sør-Asia
monsuntid
Artikkelside
høst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
haust
Betydning og bruk
årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
Eksempel
det har ikke vært mange solskinnsdagene i
høst
;
i fjor høst
;
til høsten skal hun begynne å studere
;
neste høst reiser han til Australia
i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd
eller
plantet
;
grøde
,
avling
(2)
Eksempel
en rik
høst
som etterledd ord som
frukthøst
eplehøst
i overført betydning
: resultat av en bestemt innsats
Eksempel
en rik høst av nye malerier
som etterledd i ord som
bokhøst
medaljehøst
Faste uttrykk
livets høst
alderdommen
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
;
beslektet
med
gresk
horos
‘år’ og
hora
‘årstid, time’
Betydning og bruk
tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år,
kalenderår
;
jamfør
budsjettår
,
kirkeår
og
skoleår
Eksempel
modellen er ny av året
;
i begynnelsen av året 2004
;
til neste år
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager)
;
jamfør
måneår
og
solår
Eksempel
være to år (gammel)
;
et tre år gammelt barn
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
tjene 400 000 i året
;
det er år og dag siden jeg har sett henne
år (1) med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomen
Eksempel
1982 ble et middels år for landbruket
;
firmaet har hatt et godt år
også som etterledd i
for eksempel
bærår
kornår
kronår
lemenår
snøår
Faste uttrykk
i år
i inneværende år
med årene
etter som årene går, med alderen
til års
(være) eldre, gammel, oppe i årene
trekke på årene
bli eldre, bli gammel
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
(opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
år om annet
(etter
tysk
) hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vátr
;
beslektet
med
I vann, vatn
Betydning og bruk
som inneholder mye vann
;
som er gjennomtrengt av vann
Eksempel
våte
klær
;
hunden var
våt
i pelsen
;
være
våt
til skinnet
om overflate: som er dekket av vann, væske
Eksempel
våt
kontaktflate
;
våt
kopiering
–
våtkopiering
rennende
;
som er oppbygd av vann
Eksempel
det
våte
element
;
våt
gass
–
våtgass
;
et
vått
selskap
–
med mye drikkevarer
som substantiv
:
om vær, årstid: nedbørrik,
regnfull
Eksempel
en
våt
sommer
Faste uttrykk
verken vått eller tørt
verken mat eller drikke
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vár
nøytrum
Betydning og bruk
i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
Eksempel
sen, tidlig
vår
;
om
våren
;
i fjor
vår
;
til
våren
;
lengte etter
våren
;
det gikk både vinter og
vår
–
svært lang tid ; se
vinter
(1)
i astronomi
: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C
Faste uttrykk
i vår, våres
denne våren, sist vår
Artikkelside
vokseperiode
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tidsrom, årstid da planter vokser
eller
kan vokse
tid da mennesker, dyr vokser
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
årstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Tyding og bruk
del av året karakterisert av spesielle vêr-, vekst- og naturforhold
Døme
dei fire årstidene vår, sommar, haust og vinter
Artikkelside
polarnatt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola ikkje er over horisonten
;
til skilnad frå
polardag
Artikkelside
polardag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i arktiske og antarktiske strøk: årstid da sola er over horisonten både dag og natt
;
til skilnad frå
polarnatt
Artikkelside
monsun
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
portugisisk
frå
arabisk
mausim
‘årstid’
Tyding og bruk
tropisk vind som skiftar retning med årstida, særleg i Sør-Asia
monsuntid
Artikkelside
monsuntid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
årstid da monsunen blæs i ei viss retning
Artikkelside
våt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vátr
;
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
som er gjennomtrengd av vatn
;
som inneheld mykje vatn
;
vasshaldig
Døme
våte klede
;
hunden var våt i pelsen
;
vere våt til skinnet
om overflate: som er dekt av vatn, væske
Døme
våt kontaktflate
;
våt kopiering
–
våtkopiering
som er laga av vatn
;
som er i væskeform
;
rennande
Døme
det våte elementet
;
våt gass
–
våtgass
;
eit vått selskap
–
med mykje drikkevarer;
jamfør
fuktig
(2)
som
substantiv
:
om vêr, årstid: nedbørrik,
regnfull
, skoddefull
Døme
ein våt sommar
Faste uttrykk
korkje vått eller tørt
korkje mat eller drikke
vått vatn
vatn som inneheld ymse stoff som minkar overflatespenninga
Artikkelside
haust
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haust
Tyding og bruk
årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
Døme
det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten
;
neste haust blir nok vêret betre
;
i fjor haust flytta dei til byen
;
til hausten skal han byrje å studere
i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
produkt av det som er sådd eller planta
;
grøde
(
2
II
, 1)
,
avling
(2)
Døme
ein god haust
som etterledd i ord som
eplehaust
frukthaust
i
overført tyding
:
resultat
av ein bestemt innsats
som etterledd i ord som
bokhaust
medaljehaust
Faste uttrykk
livets haust
alderdommen
Artikkelside
vår
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vár
n
Tyding og bruk
i kvardagsmål: årstid som lagar overgangen frå vinter til sommar og jamnast femner om månadene mars, april og mai
Døme
sein, tidleg vår
;
i fjor vår
;
til våren
;
lengte etter våren
;
det gjekk både vinter og vår
–
svært lang tid
i
astronomi
: tid frå vårjamdøger til sommarsolsnu
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 0 og 10 °C
Faste uttrykk
i vår
denne våren, siste våren
Artikkelside
vinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vetr
,
dansk
og
,
svensk
vinter
;
kanskje
samanheng
med
vatn
Tyding og bruk
i kvardagsmål: årstid mellom haust og vår
;
(uklart avgrensa) tidsrom som i alle høve inneheld månadene desember, januar og februar
Døme
hard, kald, streng vinter
;
milde vintrar ved kysten
;
bu her om vinteren
;
vere her over vinteren
el.
vinteren over
;
lide utpå vinteren
arkaiserande:
20 vintrar gammal
i
astronomi
: tid frå vintersolsnu til vårjamdøger
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lågare enn 0 °C
Faste uttrykk
både vinter og vår
svært lang tid
Artikkelside
verpetid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
årstid da fjørfe legg egg
tid på dagen da høner legg egg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100