klare 2, klåre 2
klara, klåra
verb
Opphav
av klar (1Tyding og bruk
- om himmel, atmosfære: bli klar, klarne (1)
Døme
- det klarar opp;
- andletet klara opp
- gjere fri for grums;
Døme
- klare kaffien;
- klare røysta
- gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
Døme
- klare opp eit spørsmål;
- klare tankane