Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 95 oppslagsord

bestemd, bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊd; bestemˊt

Opphav

av bestemme

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på ein bestemd dag;
    • ho gjorde det utan nokon bestemd grunn;
    • ete til bestemde tider
  2. Døme
    • gje eit bestemt svar;
    • vere fast og bestemd;
    • ha bestemde meiningar;
    • gå med bestemde skritt
    • brukt som adverb:
      • setje seg bestemt imot noko;
      • det trur eg bestemt ikkje

Faste uttrykk

  • på det mest bestemde
    på det sterkaste

bestemme

bestemma

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘gjere fast’

Tyding og bruk

  1. ta avgjerd om noko;
    Døme
    • her er det eg som bestemmer;
    • det er bestemt at slike varer er tollpliktige
  2. brukt som adjektiv: verke avgjerande på
    Døme
    • verke bestemmande på;
    • økonomien er bestemmande for politikken
  3. konstatere, slå fast
    Døme
    • bestemme ein skipsposisjon;
    • bestemme ei plantefinne namn og slektskapstilhøve (i ein flora eller liknande)

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    setje seg føre, avgjere
    • eg har bestemt meg for å reise i morgon;
    • dei bestemte seg for den gule sofaen

reportasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin reportare ‘melde’

Tyding og bruk

  1. artikkel, program eller film som formidlar nyhende eller informasjon om eit bestemt emne
    Døme
    • lage ein reportasje;
    • ein reportasje frå krigen
  2. det å samle inn og skrive stoff til ein reportasje (1)
    Døme
    • vere ute på reportasje

resolutt

adjektiv

Opphav

jamfør resolvere

Tyding og bruk

rådsnar, bestemt, rask
Døme
  • eit resolutt svar
  • brukt som adverb:
    • handle resolutt

resept

substantiv hankjønn

Opphav

av latin receptum ‘noko ein har teke på seg’, av recipere ‘ta imot’

Tyding og bruk

  1. skriftleg pålegg frå ein lege om å levere ut medisin til ein person;
    oppskrift for tillaging og bruk av medisin
    Døme
    • skrive ut resept på penicillin
  2. i overført tyding: rettleiing for korleis ein kan oppnå noko bestemt
    Døme
    • dei følgjer resepten til trenaren

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

  1. samtale, drøfting
    Døme
    • i den offentlege diskursen;
    • han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
  2. i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
  3. samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
    Døme
    • fri og open teologisk diskurs;
    • den rasjonelle diskursen stoppar her

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

opportun

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘som seglar mot hamna’

Tyding og bruk

som høver godt i eit bestemt augeblikk;
Døme
  • han fann det opportunt å stikke av

møte 2

møta

verb

Opphav

norrønt mǿta

Tyding og bruk

  1. kome imot noko eller nokon som kjem i motsett retning
    Døme
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtande trafikk
  2. kome til eit møte til bestemt tid og stad eller treffast tilfeldig;
    treffe, støyte på
    Døme
    • møte vener;
    • møte i retten;
    • onkel møter dykk på stasjonen;
    • eg møtte henne utanfor butikken;
    • eg har aldri møtt nokon av dei
  3. bli stilt framfor;
    oppleve, erfare
    Døme
    • møte motstand;
    • møte nye utfordringar;
    • bli møtt med jubel
  4. gjere motstand mot;
    setje seg imot;
    hindre, stoppe
    Døme
    • møte krisa med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spele mot
    Døme
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    sjå nokon i auga
  • møte fram
    kome, troppe opp
  • møte opp
    kome til avtalt tid og stad
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • møte veggen
    brått gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing

arrangere

arrangera

verb

Uttale

arangsjeˊre

Opphav

frå fransk , av à ‘til’ og ranger ‘ordne’

Tyding og bruk

  1. skipe, stelle, lage til;
    Døme
    • arrangere ein konferanse;
    • arrangere møblane i eit rom
  2. i musikk: leggje til rette (eit musikkstykke) for andre instrument (3) enn i originalnotane
    Døme
    • arrangere stykket for orkester
  3. lage til kunstig;
    stille opp
    Døme
    • innbrotet var arrangert;
    • biletet er arrangert

Faste uttrykk

  • arrangert ekteskap
    ekteskap som er bestemt av nokon andre enn dei som skal gifte seg, ofte foreldra