Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøyg, innsving
    Døme
    • veket på felekassa
  2. del av slått (2 med eige tematisk innhald

vektor

substantiv hankjønn

Uttale

vekˊtor, i fleirtal vekˊtorar eller  vektoˊrar

Opphav

frå latin, av vehere ‘føre, bere’

Tyding og bruk

  1. matematisk eining som uttrykkjer mengd og retning
    Døme
    • fart kan uttrykkjast som ein vektor
  2. i medisin: vesen som overfører smitte;
    Døme
    • insekt er ein typisk vektor