Avansert søk

253 treff

Nynorskordboka 253 oppslagsord

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    1. tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones

varme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vermi; av varm

Tyding og bruk

  1. det å vere varm (1);
    (heller) høg temperatur;
    Døme
    • varme frå omnen;
    • skru på varmen i eit rom;
    • våren er her med sol og varme;
    • halde varmen i kroppen;
    • steikje med jamn varme
  2. Døme
    • betale for varme
  3. det å vere varm (6)
    Døme
    • bli møtt med varme;
    • varmen i smilet
  4. eld, bål
    Døme
    • gjere opp varme;
    • kaste noko på varmen;
    • la varmen gå ut;
    • varmen er laus!
  5. i fysikk: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse

Faste uttrykk

  • inn i varmen
    inn i eit fellesskap
    • bli teken inn i varmen i lokalmiljøet;
    • ho er komen inn i varmen på landslaget

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

tusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

svak varme, lunk

ølne

ølna

verb

Opphav

jamfør ølje

Tyding og bruk

  1. bli varm;
    hetne
    Døme
    • eg ølnar i kleda;
    • det ølnar kring øyra;
    • det ølnar i kroppen
  2. stå varme av;
    Døme
    • det ølna frå omnen

ølje, øle

ølja, øla

verb
kløyvd infinitiv: ølja

Opphav

norrønt ylja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola øljar
  2. stråle ut eller gje frå seg varme
    Døme
    • omnen øljar godt

Faste uttrykk

  • ølje opp
    verme opp (hus, rom) med fyring

kjensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kensla ‘attkjenning’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • merke ei pirrande kjensle i huda;
    • miste kjensla i handa
  2. (umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon;
    sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
    Døme
    • ha skiftande kjensler;
    • ha varme kjensler for nokon;
    • politikaren spelar på kjenslene til veljarane;
    • glede er ei fin kjensle;
    • du må ikkje leike med kjenslene mine
  3. (evne til) medkjensle
    Døme
    • eig du ikkje kjensler?
  4. synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap;
    Døme
    • ha ei kjensle av at kvelden blir bra;
    • eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av;
    • få kjensla av å bli sett av læraren

varmeattvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne (3, 2) att varme frå brukt luft

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

veik 2

adjektiv

Opphav

norrønt veikr; samanheng med vike (1

Tyding og bruk

  1. som har lita makt, som toler lite;
    Døme
    • veik i armane;
    • ha ein veik rygg;
    • vere veik og sjukleg;
    • ha ein veik karakter;
    • kjenne seg veik om hjartetmjuk
    • som har (heller) små evner; jamfør evneveik
      • hjelpe dei veikaste elevane
  2. dårleg, lite dugande
    Døme
    • eit veikt punkt i framstillinga;
    • ei veik regjering
  3. om smak, verknad: linn, tynn
    Døme
    • veikt øl
  4. Døme
    • veik lukt, lyd, varme, vind