sams nordisk språkform (som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå), kjend frå runeinnskrifter med den eldre runerekkja og rekna til tida 100–500 eKr.
i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;