Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde

urverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

maskineri som driv eit ur
Døme
  • eit verdifullt urverk

urtid

substantiv hokjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

aller eldste fortid;

urskog

substantiv hankjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

  1. vill og urørt skog
    Døme
    • urskogane i Brasil;
    • ein freda urskog
  2. stor og uordna mengd
    Døme
    • ein urskog av opplysningar

urskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skive med tal og visarar på eit ur (2

urpremiere

substantiv hankjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

aller første framføring
Døme
  • i kveld er det urpremiere på skodespelet

uroppføre

uroppføra

verb

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

oppføre musikkverk, skodespel eller liknande for aller første gong;

urmenneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ur-

Tyding og bruk

  1. forhistorisk menneske
    Døme
    • forske på levesettet til urmennesket
  2. versjon av ein person der eigenskapar frå urmenneske (1) kjem tydeleg fram
    Døme
    • det er urmennesket som kjem fram i han;
    • den farlege stoda vekte urmennesket i henne