Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
64 treff

Nynorskordboka 64 oppslagsord

ur 1, urd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urð

Tyding og bruk

(skrått) lende dekt med større og mindre steinar (frå isbrear eller seinare forvitring og ras)
Døme
  • hamne i ura
Artikkelside

ur 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

Faste uttrykk

  • frøken Ur
    om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
    telefonur
Artikkelside

ure, urde

ura, urda

verb

Opphav

av ur (1

Tyding og bruk

byggje eller dekkje med (større) steinar
Døme
  • urde opp ein mur;
  • urde ned dei døde
Artikkelside

stoveur, stueur

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør ur (2

Tyding og bruk

veggklokke eller slagur til å ha i ei stove (4);
Artikkelside

frøken Ur

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
Sjå: ur
Artikkelside

timer, taimar

substantiv hankjønn

Uttale

tai´mer

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. mekanisme i eit elektronisk apparat som set i gang eller avsluttar ein prosess etter innstilt tid;
    Døme
    • steikeomn med timer
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • setje timeren til å telje ned to minutt
Artikkelside

telefonur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: elektrisk ur (2 ein kunne ringje for å få vite gjeldande klokkeslett;
jamfør frøken Ur
Artikkelside

skipsur

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ur (2 som på skip i oversjøisk fart ein stiller slik at det viser sann soltid på den staden skipet er
Artikkelside

tambak

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk tambaca, frå malayisk ‘kopar’

Tyding og bruk

  1. messing som ser ut som gull, brukt i smykke og ur
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside