Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

uheppe 2

uheppa

verb

Opphav

jamfør uheppe (

Faste uttrykk

uheppe seg
skade seg
han leikte med ljåen og uheppa seg

uheppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør heppe (

Tyding og bruk

Døme

ha uheppe med noko;
dette vart til uheppe for han;
kome ut for ei uheppe

uheppen

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (

Tyding og bruk

uheldig

Døme

vere uheppen og skade seg

vanheppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dårleg lykke;

uhell, uheppe (

uheppe seg

Tyding og bruk

skade seg;

Sjå: uheppe

Døme

han leikte med ljåen og uheppa seg

uheppeleg

adjektiv

Opphav

jamfør uheppe (

Tyding og bruk

uheldig
Døme
- det gjekk så uheppeleg til;
- ein uheppeleg verknad
brukt som adverb: uheldigvis, dessverre
Døme
- uheppeleg for meg var det glatt der
umåteleg
Døme
- uheppelege mengder

slysne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

misferd, skade, uheppe (

Døme

gjere ei slysne

unåd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt únáð f ‘ufred, ulempe’; samanheng med nåde (

Tyding og bruk