Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

tobakk

substantiv hankjønn

Uttale

òg -bakˊk

Opphav

gjennom engelsk og spansk; truleg av haitisk opphav

Tyding og bruk

  1. tørka blad av tobakksplante, tilverka for å røykjast, snusast inn eller tyggjast som nytingsmiddel
    Døme
    • kjøpe tobakk;
    • auke avgiftene på tobakk
  2. Døme
    • dyrke tobakk

tobakkshandlar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som handlar med tobakk
  2. innehavar av tobakksforretning

tobakkspung

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pung til å oppbevare tobakk i
Døme
  • ein tobakkspung av lêr

tobakkspakke

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

pakning med tobakk til å røykje i pipe eller rulle sigarettar av

tobakksdåse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lita øskje til å ha tobakk i
Døme
  • ein tobakksdåse av messing

tobakksbutikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

småbutikk som sel tobakk, frukt, aviser og liknande

tobakksbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å røykje, tyggje eller snuse tobakk som nytingsmiddel

søtvierfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilien Solanaceae
Døme
  • tobakk, potet og tomat høyrer til søtvierfamilien

pipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pípa; frå latin

Tyding og bruk

  1. røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
  2. røyrforma gjenstand med holrom
  3. mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket;
    del av skorstein som ragar over taket
    Døme
    • feie pipa
  4. reiskap til å røykje tobakk med
    Døme
    • kveikje pipa

Faste uttrykk

  • danse etter nokon si pipe
    gjere som nokon vil;
    følgje ordrane til nokon
    • eg nektar å danse etter deira pipe;
    • dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • stikke pipa i sekken
    bli mållaus;
    gje seg

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vestenjamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folkheilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykteutrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet