Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
titulere
titulera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
av
latin
titulare
Tyding og bruk
tiltale eller omtale ein person med tittel
;
kalle
,
title
Døme
han vart titulert professor
;
titulere seg som noregsmeister
Artikkelside
titulatur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
titulere
Tyding og bruk
samling
titlar
som ein person eller ei samanslutning har
Døme
den kongelege titulaturen
Artikkelside
title
titla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje
tittel
(1)
;
namngje
(1)
,
titulere
Døme
boka er titla ‘Store ting’
Artikkelside