Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

svike

svika

verb

Opphav

norrønt svíkja

Tyding og bruk

vere utru mot;
lure (1, 5), narre;
forråde (1)
Døme
- svike kameratane sine;
- kjærasten sveik henne;
- kjenne seg sviken
bryte (8), svikte (2)
Døme
- dei har svike lovnadane dei gav
- brukt som adjektiv:
  svikne voner

svik

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svik

Tyding og bruk

det å svike (1);
trulaus åtferd;
forræderi
Døme
- lygn og svik;
- det finst ikkje svik i henne
- - landssvik
bedrageri;
underslag
- - assuransesvik
  - skattesvik