Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
sveiser
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
eigenleg
sveitsar
fordi sveitsarar kom til Noreg som lærarar i fjøsstell i 1850-åra
Tyding og bruk
fjøsrøktar
Artikkelside
sveise
1
I
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
av
sveipe
og
sveive
Tyding og bruk
kaste, slengje
eller
slå med ein kraftig sving
Døme
sveise til ein
gå med svingande rørsler
;
i
presens partisipp
:
Døme
kome sveisande
Artikkelside
sveise
2
II
sveisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eigenleg
‘få til å sveitte’
Tyding og bruk
få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse
eller
smelte dei saman ved høg temperatur
Døme
sveise saman jernplater
binde saman plast, vinyl
og liknande
ved smelting
sveise golvbelegg
sameine
Døme
okkupasjonen sveiste folk saman
Artikkelside
fjøsrøktar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som steller husdyr
;
sveiser
;
jamfør
røktar
Artikkelside
vernebrille
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
i
fleirtal
:
Døme
bruk vernebriller når du sveiser!
Artikkelside
sveisar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som sveiser metall
Døme
verkstaden søkjer etter sveisarar og platearbeidarar
Artikkelside
sveis
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sveise
(
2
II)
Tyding og bruk
skøyt som kjem i stand når ein sveiser
Døme
røyret rauk i sveisen
Artikkelside
røktar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som røktar noko,
til dømes
dyr
Døme
fjøsrøktar
–
fjøskar, sveiser
Artikkelside