Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

styremakt, styresmakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. makt til å styre
  2. særleg i fleirtal: nemning på dei som har den iverksetjande makta;
    dei styrande, makthavarane
    Døme
    • styremaktene i Noreg;
    • vende seg til styremaktene;
    • dei militære styremaktene

pass 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk passaporto ‘hamneløyve’

Tyding og bruk

  1. legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
    Døme
    • vise passet sitt;
    • politiet skriv ut pass
  2. legitimasjon til særlege føremål

Faste uttrykk

  • få passet sitt påskrive
    få sterk kritikk;
    bli fråkjend all ære

instans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin instantia ‘nærvære’

Tyding og bruk

  1. i jus: steg i rekkja av domstolar
    Døme
    • anke til ein høgare instans
  2. steg eller ledd, til dømes innan ein administrasjon
    Døme
    • instruks frå overordna instansar
  3. Døme
    • offisielle norske instansar;
    • ein offentleg instans

Faste uttrykk

  • i første instans
    i første omgang
  • i siste instans
    til sist;
    når alt kjem til alt

øvrigheitsperson

substantiv hankjønn

Opphav

av øvrigheit

Tyding og bruk

person som representerer offentleg styresmakt

øvrigheit

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk overichheit

Tyding og bruk

offentleg styresmakt

tilråding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tilrå eller bli tilrådd;
innstilling eller framlegg frå nemnd, styresmakt og liknande
Døme
  • gje tilråding om;
  • kome med ei tilråding frå mindretalet

magistrat

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘embete, embetsmann’, av magister

Tyding og bruk

til 1922: statleg styresmakt i byane

viltstyre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste styresmakt (eigenleg Landbruksdepartementet) i jaktsaker

enkelvedtak, enkeltvedtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vedtak gjort av offentleg styresmakt som gjeld rettar eller plikter til éin eller fleire bestemde personar
Døme
  • klage på kommunale enkelvedtak om skuleskyss

forsamling

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av forelda forsamle; jamfør samle

Tyding og bruk

  1. vald styresmakt;
    Døme
    • lovgjevande forsamling;
    • folkevald forsamling
  2. folk som er samla, særleg til møte;
    Døme
    • tale til forsamlinga;
    • forlate forsamlinga;
    • få forsamlinga med seg;
    • like seg best i små forsamlingar;
    • ei livleg forsamling;
    • ei brokete forsamling