Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
spurte
spurta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘ta i på spreng’
Tyding og bruk
auke farten og tempoet i eit løp, særleg i siste delen
spurte frå resten av feltet
springe snøgt
spurte for å nå bussen
Artikkelside
deplassere
deplassera
verb
Vis bøying
Uttale
deplaseˊre
Opphav
av
fransk
déplacer
‘flytte’
Tyding og bruk
om fartøy: fortrengje ei viss mengd vatn
;
jamfør
deplasement
i idrett: endre til lågare plassering eller rangering
Døme
sykkellegenda spurta inn til andreplass, men vart deplassert etter løpet
i sjakk: plassere på eit ugunstig felt
Døme
kvit måtte deplassere dronninga
Artikkelside