Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

speke 2, spekje

speka, spekja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • flesk høver godt til å speke;
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt
    • i overført tyding:
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

  • speke kjøtet sitt
    leve asketisk
Artikkelside

speke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av speke (2

Tyding og bruk

i visse uttrykk:
Døme
  • gå i speke – bli speken;
  • hengje opp til speke

Faste uttrykk

  • i speke
    om fisk, kjøt: så mykje salta el. tørka at det kan etast utan koking el. steiking
Artikkelside