Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
snøre
2
II
snøra
verb
Vis bøying
Opphav
av
snor
Tyding og bruk
binde kring
;
surre i hop
;
dra saman (med snor)
snøre sekken og gå
;
snøre støvlane sine
refleksivt
:
brystet, halsen snørte seg saman av angst, tørste
Faste uttrykk
snøre att
stengje
snøre inn
gjere trongare el. smalare
snøre opp
opne ved å løyse band
snøre seg inn
bruke
snøreliv
Artikkelside
snøre
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snǿri
;
samanheng
med
snor
Tyding og bruk
tynn line
Døme
fiskesnøre
;
(ikkje) få snøret i botnen
–
òg overf: (ikkje) kome i gang med noko; (ikkje) oppnå det ein ynskjer
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
tygel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tygill
‘band, reim, snøre’
;
samanheng
med
tøye
(
2
II)
Tyding og bruk
reim på kvar side i eit
beisel
(1)
, til å styre med når ein rir
brukt i uttrykk for å ha, ta eller gje frå seg styring, makt eller kontroll
Døme
foreldra måtte sleppe tyglane
Faste uttrykk
frie tyglar
uavgrensa handlefridom
den nye kokken fekk heil frie tyglar
stramme tyglar
liten handlefridom
;
streng disiplin
køyre nokon med stramme tyglar
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
gje taum
gje råderett
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
Artikkelside
sule
4
IV
sula
verb
Vis bøying
Opphav
av
sule
(
2
II)
Tyding og bruk
hespe opp eit snøre på
sule
(
2
II
, 1)
leggje i veg med lange steg
Faste uttrykk
sule opp
slutte med fisket og reise heim att
Artikkelside
snøring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snøre
greie
(
1
I
, 2)
som kan snørast igjen
Døme
sko med snøring
;
anorakk med snøring i livet
Artikkelside
snor
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
Tyding og bruk
tynt tau, (tjukk) tråd
;
line
(
1
I)
,
snøre
(
1
I)
,
streng
(
1
I)
Døme
klessnor
;
mursnor
;
snorene på uniforma
;
dra i snora på vassklosettet
–
løyse ut vasstraumen
Artikkelside
napp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nappe
Tyding og bruk
lett rykk, særleg av fisk som nappar i eit snøre
Døme
vi fekk endeleg napp etter mange timar med fisking
;
gje eit lett napp i bandet til hunden
i
overført tyding
: interesse, respons,
tilslag
(
1
I
, 4)
Døme
han søkte på jobb og fekk napp på første forsøket
i
idrett
: einskild siger i kamp om vandrepremie
Døme
ta det tredje nappet sitt i vandrepokalen
lo på klede, særleg trådduskar som blir vovne inn
eller
sydde på
Faste uttrykk
i rykk og napp
rykkevis, ujamt
Artikkelside
lisse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
latin
licium
‘tråd’
Tyding og bruk
tynn snor eller reim til å snøre fottøy med eller brukt til pynt på klede
Døme
ho tok på seg skoa og knytte lissene
;
kufta er pynta med lisser og vovne band
som etterledd i ord som
kroklisse
skolisse
Faste uttrykk
på lissa
i fotball: på skotklar fot
;
jamfør
lissepasning
(1)
han fekk ballen på lissa og sette han i målet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100