Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
smidig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
lågtysk
smidich
,
eigenleg
‘som er lett å smi’
Tyding og bruk
som lett lèt seg arbeide til
smidig jern
mjuk
,
mjå
,
spenstig
smidig som ein katt
som lett måtar seg til
eller
kan måtast til
eit smidig system
Artikkelside
glidande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som flyttar seg jamt eller med lite friksjon
;
mjuk, smidig, umerkeleg
Døme
flytte seg med ei glidande rørsle
Faste uttrykk
glidande overgang
gradvis endring (mellom to tilstandar)
glidande overgangar mellom ulike sjangrar
Artikkelside
rigid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
Tyding og bruk
lite smidig
;
ubøyeleg, stiv, streng
Døme
rigide forbod
Artikkelside
mjå
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjár, mjór
Tyding og bruk
tynn
(1)
,
smal
(
2
II
, 1)
,
slank
Døme
jenta er mjå om livet
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
;
slapp
(2)
Døme
bli mjå i knea
mjuk
,
smidig
,
lealaus
Artikkelside
mjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mjúkr
Tyding og bruk
som lett gjev etter for trykk
;
blaut
(2)
;
motsett
hard
(1)
Døme
mjukt brød
;
mjukt skinn
;
eg søv best på ei mjuk pute
brukt som
adverb
:
liggje mjukt og godt
gradvis
;
varsam
Døme
ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
brukt som adverb:
bilen stoppa mjukt
bøyeleg
(1)
;
ledig, smidig
;
motsett
stiv
(1)
Døme
ei mjuk grein
;
vere mjuk i kroppen
ettergjevande, føyeleg
;
audmjuk
;
veik
Døme
bli mjuk etter ei overhaling
;
gjere seg mjuk
;
få nokon til å bli mjuk
som gjeld kjensler og livskvalitet
;
som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
Døme
mjuke verdiar
Faste uttrykk
mjuk mann
mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
mjuke trafikantar
fotgjengarar og syklistar
mjukt stål
smijern
mjukt vatn
kalkfattig vatn
;
blautt vatn
Artikkelside
lealaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
ledd
Tyding og bruk
laus i samanføyingane
Døme
ein
lealaus
stol
mjuk i ledda
;
smidig
Døme
lealaus
som ei filledokke
Artikkelside
elastisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
, frå
nylatin
, av
gresk
elaunein
‘setje noko i rørsle’
Tyding og bruk
om materiale: som går attende til den opphavlege forma si etter å ha vore tøygd
eller
pressa
;
tøyeleg
Døme
elastisk halsband
;
elastiske strømper
i overført tyding:
spenstig
,
fjøral
Døme
ein elastisk og sterk spelar
i overført tyding: som tilpassar seg ulike tilhøve
;
smidig
,
fleksibel
Døme
elastisk ordning
;
ein elastisk politikar
Artikkelside
elastisitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
;
frå
nylatin
Tyding og bruk
det å vere
elastisk
;
fleksibilitet
Døme
det var god elastisitet i stoffet
i overført tyding: evne og vilje til å tilpasse seg
;
det å vere
smidig
Døme
han viste elastisitet i omgang med andre
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindra’
,
i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå
tysk
;
av
ledd
Tyding og bruk
mjuk, smidig
;
ledug
(1)
Døme
vere ledig som ein katt
;
ledige klede
;
skrive i ein enkel og ledig stil
brukt som adverb:
springe lett og ledig
som ikkje har eller er prega av arbeid
;
ubunden av plikter
eller liknande
;
ledug
(2)
Døme
ei ledig stund
;
det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
ikkje oppteken, ikkje i bruk
Døme
ein ledig parkeringsplass
;
ledige stillingar
;
det er ledige plassar i barnehagen
;
maskinen har ledig kapasitet
Faste uttrykk
gå ledig
vere utan arbeid
ho gjekk ledig i fire månader
ledig på torget
ikkje oppteken eller engasjert
;
ugift
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100