Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5 treff
Nynorskordboka
5
oppslagsord
skove
2
II
skova
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skrape
skover
(
1
I)
Døme
skove ein kjel
Faste uttrykk
skove seg
leggje seg i skover
Artikkelside
skove
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skave
Tyding og bruk
skorpe som set seg fast i kjerald når ein koker (mjølkemat)
Døme
skrape skovene i gryta
Artikkelside
skuve
,
skyve
skuva, skyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skúfa
og
skýfa
Tyding og bruk
flytte noko med å trykkje det framover
;
dytte
(
1
I
, 1)
,
skubbe
(1)
,
støyte
(2)
Døme
skuve bordet inntil veggen
;
skuve båten utpå sjøen
;
han skyv seg framover på magen
;
ho skauv dei frå seg
;
ho skyv bort handa hans
;
skuve ansvaret over på andre
;
skuve på fristen
;
risikere å bli skove ut
Faste uttrykk
skuve noko/nokon til sides
trengje eller flytte noko eller nokon til sides
ho skyv tallerkenen til sides
;
vaktmennene skauv folk til sides
;
han har skove tvilen til sides
Artikkelside
skuve noko/nokon til sides
Tyding og bruk
trengje eller flytte noko eller nokon til sides
;
Sjå:
skuve
Døme
ho skyv tallerkenen til sides
;
vaktmennene skauv folk til sides
;
han har skove tvilen til sides
Artikkelside
skove seg
Tyding og bruk
leggje seg i skover
;
Sjå:
skove
Artikkelside