Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘heilagdom, heilag handling’

Tyding og bruk

  1. høgtidsam, tradisjonsbunden (ofte symbolsk) handling
    Døme
    • ein kyrkjeleg seremoni;
    • offisielle seremoniar
  2. unødvendige formalitetar eller detaljar;
    Døme
    • gå rett på sak utan vidare seremoniar

handling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kriminelle handlingar;
    • gå til handling;
    • store og gode handlingar;
    • eit liv i handling
  2. Døme
    • kyrkjelege handlingar
  3. forløp av alt som hender i film, skodespel eller litterært verk
    Døme
    • høgdepunkta i handlinga;
    • handlinga i boka er lagd til utlandet

akt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin actus ‘handling’, av agere ‘handle, setje i rørsle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei kyrkjeleg akt
  2. Døme
    • ta seg eit bad etter akta
  3. hovudbolk i eit skodespel
    Døme
    • eit skodespel i fem akter;
    • bli drepen i siste akta
  4. skriftleg utgreiing;
    (saks)dokument
    Døme
    • underteikne akta
  5. (bilete av) naken modell
    Døme
    • måle akt;
    • liggjande akt

takande

adjektiv

Opphav

av ta

Tyding og bruk

  1. som kan takast, til dømes om fullmogen avling eller slakteferdig dyr
    Døme
    • kornet var takande
  2. Døme
    • ein minnerik og takande seremoni

konfirmere

konfirmera

verb

Opphav

av latin confirmare ‘stadfeste’

Tyding og bruk

  1. om prest: halde konfirmasjon (2)
    Døme
    • det var same presten som både døypte og konfirmerte meg
  2. i passiv: få stadfesta dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet
    Døme
    • eg skal konfirmerast til våren
  3. i jus: stadfeste ei lov, føresegn eller liknande
    Døme
    • konfirmere eit testament

Faste uttrykk

  • konfirmere seg
    stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

konfirmere seg

Tyding og bruk

stadfeste dåpspakta si i ein kyrkjeleg seremoni eller gå gjennom ein liknande ikkje-kyrkjeleg seremoni som overgang til vaksenlivet;

humanistisk konfirmasjon

Tyding og bruk

frå 2005: humanetisk seremoni og opplæringstid for ungdom som ønskjer eit alternativ til kyrkjeleg konfirmasjon;

overrekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å overrekkje noko;
seremoni der noko vert overrekt
Døme
  • overrekking av fredsprisen

kransepålegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

seremoni (med minnetale) i gravferd der ein legg krans på båra