Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sensur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, samanheng med sensor (1

Tyding og bruk

  1. (statlig) kontroll med aviser, bøker, filmar eller liknande
    Døme
    • sensuren klipte bort valdsscener
  2. vurdering og karaktersetjing av ei skriftleg eller munnleg prøve til eksamen
    Døme
    • sensur fell tre veker etter eksamen;
    • vere nøgd med sensuren

sjølvsensur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sensur (1) som ein meir eller mindre medvite legg på seg sjølv, til dømes ved å ikkje seie det ein eigenleg meiner

trykkjefridom, trykkefridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å offentleggjere meiningar på trykk utan sensur;

blokkere

blokkera

verb

Uttale

blåkeˊre

Opphav

av fransk bloquer; samanheng med blokk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ras blokkerer jernbanelinja;
    • blokkere oppkøyrsla til huset;
    • få luftvegane blokkert;
    • høghusa blokkerer utsikta;
    • keeperen blokkerte skotet;
    • blokkere eit dataangrep;
    • sensur som blokkerer visse internettsider;
    • eit medikament som blokkerer enzym;
    • problem som blokkerer utviklinga i landet
  2. setje i verk blokade (1)
    Døme
    • blokkere ei hamn;
    • blokkere kysten med krigsskip
  3. setje i verk blokade (3) for å hindre arbeidsgjevar i å få arbeidskraft
    Døme
    • fagorganiserte arbeidstakarar blokkerte nye stillingar

lemfeldig

adjektiv

Opphav

truleg av lin (3 og linn; sisteleddet av falle

Tyding og bruk

skånsam, (for) mild;
Døme
  • få ei lemfeldig behandling av domarane;
  • lemfeldig kontroll;
  • lemfeldig sensur

eksamen

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘gransking’

Tyding og bruk

avsluttande prøve ved skule eller kurs eller i einskildfag som del av studium
Døme
  • vere oppe til eksamen;
  • stryke på eksamen;
  • lese til eksamen;
  • ein vanskeleg eksamen;
  • sensur av eksamenen

prentefridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett til å offentleggjere meiningar på prent utan sensur;

filmsensur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sensur (1) av film

sensor 1

substantiv hankjønn

Uttale

senˊsor, i fleirtal senˊsorar eller  sensoˊrar

Opphav

frå latin, av censere ‘vurdere’

Tyding og bruk

  1. person som driv med sensur (1) av innhaldet i bøker, filmar, teaterstykke eller liknande
  2. sakkunnig som vurderer eksamensprestasjonane til ein kandidat;
    jamfør sensur (2)

sensurere

sensurera

verb

Opphav

av sensur

Tyding og bruk

  1. granske og kontrollere for godkjenning eller avvising;
    utsetje for sensur (1)
    Døme
    • sensurere aviser
  2. vurdere eit eksamenssvar;
    setje karakter på
    Døme
    • sensurere norsk sidemål