Nynorskordboka
sensur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sensur | sensuren | sensurar | sensurane |
Opphav
frå latin, samanheng med sensor (1Tyding og bruk
- (statlig) kontroll med aviser, bøker, filmar eller liknande
Døme
- sensuren klipte bort valdsscener
- vurdering og karaktersetjing av ei skriftleg eller munnleg prøve til eksamen
Døme
- sensur fell tre veker etter eksamen;
- vere nøgd med sensuren