Artikkelside

Nynorskordboka

tilfeldig

adjektiv
Bøyningstabell for dette adjektivet
eintalfleirtal
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden form
tilfeldigtilfeldigtilfeldigetilfeldige

Opphav

frå tysk zufällig; jamfør tilfelle

Tyding og bruk

  1. som ikkje er fast eller regelbunden;
    som hender ved eit tilfelle
    Døme
    • få seg eit tilfeldig arbeid
  2. som går føre seg på måfå;
    planlaus, som det fell seg, vilkårleg
    Døme
    • eit tilfeldig valt døme

Faste uttrykk

  • tilfeldig utval
    der alle (ting el. personar) har like store sjansar til å bli med