Nynorskordboka
tilfeldig
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
tilfeldig | tilfeldig | tilfeldige | tilfeldige |
Opphav
frå tysk zufällig; jamfør tilfelleTyding og bruk
- som ikkje er fast eller regelbunden;som hender ved eit tilfelle
Døme
- få seg eit tilfeldig arbeid
- som går føre seg på måfå;planlaus, som det fell seg, vilkårleg
Døme
- eit tilfeldig valt døme
Faste uttrykk
- tilfeldig utvalder alle (ting el. personar) har like store sjansar til å bli med