Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
23 treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
seinke
seinka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinka
, av
seinn
;
jamfør
sein
Tyding og bruk
hefte
(
2
II
, 1)
,
opphalde
;
forseinke
Døme
ulykka seinkar trafikken
;
inkompetanse seinka sakshandsaminga
minke
(2)
;
gjere mindre eller langsamare
Døme
de må seinke farten
om klokke: gå for sakte
;
motsett
fortne
Døme
klokka seinkar fem minutt i døgnet
Artikkelside
dra/hale ut tida
Tyding og bruk
bruke lengre tid enn naudsynt
;
forhale, seinke, trenere
;
Sjå:
tid
Døme
han snakka mykje for å dra ut tida
;
laget halte ut tida i sluttminutta
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
fenomen, hendingar eller tilstandar i ein
irreversibel
prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år
eller liknande
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
arbeidet trekte ut i tid
;
dei hadde inga tid å miste
;
tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer
;
tidsrom
Døme
vi har dårleg tid
;
har de tid til ein prat?
behandlinga tek kort tid
;
du har nok tid på deg til å rekke det
;
vi har inga tid å kaste bort
;
han tok seg god tid på oppgåva
;
eg kan ikkje ta meg tid til ein pause
;
kan du ta tida på meg?
ho har ei sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
kontortid
vinnartid
tidspunkt
,
augeblink
(2)
Døme
vi er fødde på same tid
;
tida er inne for å flytte
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
mi tid skal kome
;
alt til si tid
;
han måtte slutte før tida
som etterledd i ord som
besøkstid
leggjetid
tidsalder
,
epoke
Døme
i atten hundre og den tid
;
opp gjennom tidene
;
dei fann spor etter svunne tider
;
bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider
;
det var tider det!
i tider som desse må vi stå saman
;
det er tronge tider
;
det går mot betre tider
;
han er den største olympiaren gjennom tidene
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
som etterledd i ord som
soltid
sommartid
vintertid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt
;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida
;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
fordrive tida
få tida til å gå
;
underhalde seg
fordrive tida med lesing
;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt
;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna
;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig
;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida
;
de må vurdere tiltaka heile tida
;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste
eller
rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida
;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide
;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida
;
etter kvart
;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart
;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høg tid å setje i gang
;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
;
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom
;
av og til
;
iblant
(2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar
;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid
;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk
til dømes
under eit løp eller på ei oppgåve
;
utføre
tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke
;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst
;
la vere å forsere
;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet
;
starten av historia
;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800
;
nyare tid
(1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider
;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta
;
heile tida,
støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
hefte
2
II
hefta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hepta
, av
hapt
‘band, hindring’
Tyding og bruk
opphalde
,
til dømes
i arbeidet
;
seinke
(1)
Døme
bli heft på heimvegen
;
ho blir lett heft med andre ting
gjere fast
;
feste
(
2
II
, 1)
saman
Døme
papira var heft saman med ein binders
vere forbunden med
;
sitje fast
Døme
malinga hefter godt på underlaget
i overført tyding: vere knytt til, hengje ved
Døme
det hefter mange gåter ved denne saka
;
store lån hefter på eigedomane
;
det hefte stor gjeld på huset
vere økonomisk ansvarleg for
Døme
sameigarane hefter solidarisk
;
ein må hefte for det ein skriv under på
Faste uttrykk
hefte seg med
leggje merke til
;
feste seg ved
;
bry seg med (noko)
han hefte seg fort med detaljar
;
ikkje heft deg med dette!
Artikkelside
sinke
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
;
same opphav som
seinke
Tyding og bruk
person som er sein til å lære
;
etternølar
,
tilkortkomar
Døme
han var ei sinke på skulen
Artikkelside
seinking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
seinke
(1)
,
forsinking
Døme
etter mange års seinking starta endeleg bygginga av ny skule
Artikkelside
slakke
3
III
slakka
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slakk
(
2
II)
;
jamfør
engelsk
slack
Tyding og bruk
løyse på eit tau, ei line
eller liknande
;
gjere noko
slakkare
(
1
I)
, mindre stramt eller fast
;
fire
(
2
II
, 1)
Døme
slakke på ei trosse
;
kusken slakka på taumane
;
eg slakkar ut beltet etter middagen
redusere
;
minke på
Døme
båten slakka farten
;
slakke på krava
;
vi må ikkje slakke på prinsippa våre
om is: bli mindre tett eller fast
Døme
isen slakka opp
Faste uttrykk
slakke av på
redusere
;
minske, seinke
bilen slakka av på farten
;
slakke av på krava
;
dei slakka ikkje av på tempoet
;
du kan gjerne slakke litt av på gassen
slakke ned
la gå seinare
;
seinke tempoet
etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
slakke opp
løyse
;
fire
slakke opp ein mutter
;
ho slakka opp vaieren
Artikkelside
opphalde
opphalda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
seinke
(1)
,
stogge
(2)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Døme
opphalde nokon med snakk
Faste uttrykk
opphalde seg
vere (på ein stad)
;
ha tilhald
opphalde seg i utlandet
Artikkelside
trenere
trenera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
same opphav som
trene
(
2
II)
Tyding og bruk
dryge ut
;
somle med
;
forhale, seinke
Døme
trenere viktige avgjerder med utanomsnakk
Artikkelside
forseinke
forseinka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få til å kome seinare enn planlagt
Døme
vere ein time forseinka
;
flyet blir forseinka
;
forseinke planane om bygging
;
forseinke fredsprosessen
brukt som adjektiv:
ei forseinka helsing
;
ete forseinka frukost
få til å flytte seg eller jobbe tregare
;
seinke
(1)
,
hefte
(
2
II
, 1)
Døme
snøfallet forseinka oss
;
bli forseinka av motorstopp
;
vere forseinka av dårlege bein
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100