Nynorskordboka
sinke 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein sinke | sinken | sinkar | sinkane |
| hokjønn | ei sinke | sinka | sinker | sinkene |
Opphav
bokmål; same opphav som seinkeTyding og bruk
person som står til atters åndeleg;
Døme
- han var ei sinke på skulen;
- Pål er god i skyting, men han blir reine sinka mot Else