Avansert søk

546 treff

Nynorskordboka 546 oppslagsord

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. bere fram i ord;
    Døme
    • sa du noko?
    • seie god natt, takk;
    • ho kan verkeleg få sagt detho er flink til å finne dei rette orda;
    • du seier nokodu er inne på noko;
    • om eg så må seieom eg kan ordleggje meg slik;
    • så å seie
  2. gje ei fråsegn om;
    Døme
    • kva seier du til det?
    • seie det ein meiner;
    • kva vil folk seie om deg;
    • eg kan ikkje seie eg liker dette;
    • ja, det kan du seiedet har du rett i;
    • du kan så seie;
    • seie seg samd i;
    • det seier seg sjølvdet er berrsynt, innlysande;
    • det er ikkje sagtdet er ikkje sikkert;
    • som sagt, så gjort
    • avtale (2, fastsetje
      • så seier vi 150 kr for arbeidet;
      • så seier vi det slik;
      • forfattaren seier i boka si at …;
      • seie (nokon) imot;
      • seie opp avisagjere slutt på tinginga
  3. Døme
    • folk seier han drikk;
    • sei meg, kva synest du?
    • ikkje seie det til nokon;
    • eg skal seie han kom snøgthan kom verkeleg snøgt;
    • den tala sa meg ingen tinggav meg ingenting;
    • seie det med blomar
    • spå (2
      • det gjekk som ho sa;
      • seie frå (om noko)
    • klage på
      • vi har ingenting å seie på henne;
      • seie til når ein skal kome
  4. Døme
    • gjer som eg seier!
  5. Døme
    • kva skal dette seie
  6. gje ein lyd som liknar eit ord
    Døme
    • kua seier mø;
    • pang! sa det

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie på
    ha innvendingar mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

spådomskunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å kunne seie føreåt kva som skal skje i framtida (med overnaturlege evner)

stakre

stakra

verb

Opphav

av stakkar

Tyding og bruk

seie stakkar til
Døme
  • du må ikkje stakre han

spådom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spádómr

Tyding og bruk

det å seie føreåt kva som skal hende i framtida;
utsegn om noko som skal hende
Døme
  • spådomen slo ikkje til;
  • ein dyster spådom

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen

steinsens

adverb

Opphav

gammal genitiv av stein (1

Tyding og bruk

  1. fullstendig, heilt
    Døme
    • sitje steinsens roleg
  2. brukt som adjektiv: einaste (2), kløyva
    Døme
    • ikkje seie eit steinsens ord

i teorien

Tyding og bruk

sant å seie, i prinsippet;
Sjå: teori
Døme
  • avisa er i teorien politisk nøytral

term

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. ord eller uttrykk som har ei fast avgrensa tyding og er knytt til eit visst emne eller fagområde;
    Døme
    • ein biologisk term;
    • i økonomiske termar
  2. omgrep som går inn i ei slutning
  3. i ubunden fleirtal: måte å uttrykkje noko på;
    Døme
    • seie noko i absolutte termar

teori

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘det å sjå på, granske’

Tyding og bruk

  1. hypotese sett fram for å forklare eit visst tilhøve
    Døme
    • lansere ein ny teori;
    • detektiven har kome fram til ein teori;
    • eg har no min eigen teori om korleis det har gått føre seg
  2. samling av grunnsetningar, lover eller det som er regelbunde innanfor eit tankesystem, ein vitskap eller ein kunst;
    motsett praksis (1)
    Døme
    • økonomisk teori;
    • det er skilnad på teori og praksis

Faste uttrykk

  • i teorien
    sant å seie, i prinsippet
    • avisa er i teorien politisk nøytral