Avansert søk

Nynorskordboka 39 oppslagsord

rusk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ruskr

Tyding og bruk

stort eksemplar av noko

Døme

ein rusk av ein laks;
han var ein diger rusk

rusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

avfall, skrap, skrot;
rask (1
Døme
- sjokoladepapir og anna rusk
støvkorn eller annan liten partikkel
Døme
- få rusk i forgassaren;
- eg fekk eit rusk i auget

Faste uttrykk

rusk og rask
avfall, skrap
rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

rusk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med ruse (

Tyding og bruk

(surt vêr med) nedbør og vind;

Døme

i regn og rusk

rusk 4

adjektiv

Opphav

truleg av ruske

Tyding og bruk

galen

Døme

er du rusk?

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

rive, riste eller nappe i noko eller nokon
Døme
- ruske nokon vaken;
- han ruskar i døra;
- vinden ruskar i trea;
- ho ruska han i håret
om vêr: storme, rase
Døme
- det ruskar ute

Faste uttrykk

ruske opp i
rydde opp i, få skikk på

sopebrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brett til å feie rusk og bos på;

sorp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sorp

Tyding og bruk

vått bos, rusk;

sørpe

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å stelle (2, 1);
arbeide med å halde i orden;
pass (4, tilsyn
Døme
- pass og stell av barn;
- plantene skal ha rett stell for å trivast;
- han tek seg av stellet i fjøset
- - barnestell
  - fjøsstell
  - hagestell
orden, skikk
Døme
- få stell på noko;
- det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman;
i ord som dokkestell, koppestell og understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;
verk (2, 5);
i ord som helsestell, skulestell, vegstell

Faste uttrykk

for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman;
heile stasen
på stell
- i orden
  alt er på stell hos oss
- rusk, tullete, forvirra;
  på styr
  er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
- offentleg administrasjon
  bli vald inn i styre og stell
- arbeid, verksemd, virke
  ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avfall, bos (1)
verdilaus ting;
skrap (2)
Døme
- desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

rusk og rask
avfall, skrap
rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen

innpå

preposisjon

Tyding og bruk

inn på
Døme
- leggje meir innpå peisen;
- få eit rusk innpå auget;
- dra ein tur innpå setra
- brukt som adverb
  opne grinda og sleppe kyra innpå
inne på
Døme
- han er innpå fjellet;
- liggje innpå åsen;
- ho var innpå mangt i foredraget sitt
- brukt som adverb
  vere innpå med fingrane;
  han åtte tømmerskog og dreiv stordrift innpå der
opp til, inntil, like ved, nær
Døme
- det kan vere innpå 100 år sidan;
- leve tett innpå kvarandre;
- dei kom for nær innpå han;
- sleppe nokon innpå seg
- brukt som adverb
  skogen et seg stendig innpå;
  kome så nær innpå som mogleg

Faste uttrykk

dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
gå innpå nokon
om sak, hending eller liknande: gjere nokon lei og nedtrykt
kritikken gjekk innpå han
hale innpå
ta innpå;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
helle innpå
drikke, særleg alkohol, i store mengder
hive innpå
ete eller drikke fort og mykje
kome innpå nokon
bli godt kjend med
det var vanskeleg å kome innpå henne
leggje innpå
ete mykje
snakke innpå om
ymte om, nemne;
snakke frampå om
ta innpå
gjere avstand mindre;
nærme seg
konkurrentane tok innpå

Side 1 av 4

Resultater per side: