Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 180 oppslagsord

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske: strøyme, flyte (1
    Døme
    • elva rann strid;
    • tårene renn;
    • rennande vatn;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • renne over
    • om kar (II):
      • renne full, tom
    • drype (1
      • stearinlyset renn
  2. Døme
    • sola, dagen rann
  3. Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren renndet spirer, gror i åkeren
  4. gli, kome i fart (og nå fram til)
    Døme
    • sinnet rann av han;
    • det rann meg i hugeg kom på;
    • renne i augafalle i auga; gjere inntrykk

Faste uttrykk

  • la munnen renne
    snakke fort; skravle i veg
  • renne opp
    smelte, bråne

renne 4

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. fare av garde, springe, flyge, laupe
    Døme
    • renne sin veg;
    • renne gatelangs;
    • renne på dørene
  2. Døme
    • renne på ski, kjelke, skeiser
  3. fare, røre seg (fort);
    Døme
    • renne i hop;
    • renne på ein båt
  4. få til å renne (3, 1) eller strøyme;
    Døme
    • renne saft på ei flaske;
    • renne i seg øldrikke mykje
  5. Døme
    • renne kniven i ein;
    • renne hovudet mot muren;
    • renne ei skute i senk;
    • renne tømmer
  6. Døme
    • renne garn på snella
    • leggje opp tråden til ein vev (på rennebom)
      • renne veven

renne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renna, tyding truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (avløps)leidning, grøft;
    låm, (pløgd) fòr i tre, metall eller;
    Døme
    • gjødselrenne;
    • stikkrenne;
    • takrenne;
    • skirenneskispor;
    • ei renne i åkeren, i isen
  2. lang, smal fordjuping i jordyta (undersjøisk eller på land)
    Døme
    • Norskerenna

renne 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilsprang, full fart;
Døme
  • han tok renne og hoppa langt;
  • ho kom inn i eit rennei full fart;
  • far gjorde eit renne til stølen

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

risle 3

risla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. renne med ein sped lyd;
    sildre
    Døme
    • bekken rislar
    • brukt som adjektiv:
      • rislande vatn
  2. breie seg, sive
    Døme
    • gleda risla gjennom henne

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet

brennfort

adjektiv

Tyding og bruk

svært snøgg;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • brennforte trommeslag
  • brukt som adverb:
    • renne brennfort;
    • han tok brennfort handa til seg

plogfor, plogfòr

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør for (1

Tyding og bruk

renne etter plog (1) i jorda

ploge

ploga

verb

Tyding og bruk

  1. flyge, renne eller fare framover i plogform
    Døme
    • ein flokk grågjæser som ploga sørover
  2. renne med skiene i plogform;
    Døme
    • ploge seg ned dei brattaste bakkane