Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prange (

Tyding og bruk

glans og prakt;

prunke

prunka

verb

Tyding og bruk

vise seg i glans og prakt;

prange (, brikje (3)

Faste uttrykk

prunke med
briske seg med;
skilte med

prunklaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan prunk;

utan stas;

enkel og smålåten