Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

permanent 1

substantiv hankjønn

Opphav

av permanent (2

Tyding og bruk

krølling av hår som held seg i lengre tid
Døme
  • ta permanent
Artikkelside

permanent 2

adjektiv

Opphav

frå latin , av permanere ‘vare’

Tyding og bruk

som held seg uendra i uavgrensa eller svært lang tid;
Døme
  • vi treng ein permanent bustad;
  • flyttinga er ikkje permanent;
  • det trengst permanente tiltak;
  • vi tek over drifta på permanent basis
Artikkelside

ståande hær

Tyding og bruk

hær av permanent oppsette avdelingar;
til skilnad frå mobiliseringshær;
Sjå: hær
Artikkelside

viltfreding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

freding av vilt anten permanent eller i visse periodar
Artikkelside

CO2-handtering

substantiv hokjønn

Opphav

av CO2 (1

Tyding og bruk

utskiljing, oppsamling, transport og permanent lagring av karbondioksid;
jamfør CO2-fangst
Døme
  • byggje infrastruktur for CO2-handtering
Artikkelside

bakgrunnsstøy

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(permanent) støy i bakgrunnen
Artikkelside

førebels

adjektiv

Opphav

etterleddet er genitiv av bel (2

Tyding og bruk

som er eller gjeld fram til ei meir permanent løysing kjem på plass;
Døme
  • gjere ei førebels utrekning;
  • dette er berre ei førebels ordning
  • brukt som adverb
    • det får stå slik førebels
Artikkelside

strukturbehandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i hårpleie: permanent (1
Artikkelside

etse

etsa

verb

Opphav

av tysk ätzen

Tyding og bruk

  1. la tære eller løyse opp
    Døme
    • etse bort noko med syre;
    • kriminelle som har etsa vekk fingeravtrykka sine
  2. Døme
    • syra etsar opp metallet;
    • etse hol i emaljen på tennene
    • brukt som adjektiv
      • etsande væske
  3. få fram innskrift eller motiv på overflate ved hjelp av syre;
    Døme
    • etse inn bokstavar
  4. i overført tyding: gjere sterkt inntrykk eller feste seg permanent
    Døme
    • orda etsa seg fast i minnet
Artikkelside

hær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herr

Tyding og bruk

  1. ordna, større gruppe av væpna folk;
    samla krigsmakt til lands
    Døme
    • setje i land ein hær;
    • fleire store hærar rykte mot byen;
    • fylkje ein hær;
    • Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret;
    • gjere førstegongstenesta i Hæren
  2. stor mengd eller hop (1)
    Døme
    • ein hær av grashopper

Faste uttrykk

  • ståande hær
    hær av permanent oppsette avdelingar;
    til skilnad frå mobiliseringshær
Artikkelside
Side 1 av 2