Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;

Døme

overrumple fienden;
spørsmålet overrumpla henne

brukt som adjektiv:
- ein overrumplande effekt