Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

merr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt merr

Tyding og bruk

vaksen hohest;

hest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hestr

Tyding og bruk

  1. hovdyr av slekta Equus som blir brukt til trekk-, ride- og kløvdyr;
    Equus caballus
    Døme
    • køyre med hest og vogn;
    • sitje til hest;
    • slite som ein hest
  2. hanndyr av hest (1)
    Døme
    • var det hest eller merr?
  3. i sjakk: springar (1)
  4. gymnastikkapparat med fire bein til å hoppe over;
    jamfør bøylehest
  5. Døme
    • ein motor på 10 hestar
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner visse dyr
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner menneske
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ting

Faste uttrykk

  • apostlanes hestar
    føtene;
    jamfør apostelhestar
    • ta i bruk apostlanes hestar av klimaomsyn
  • ikkje ti ville hestar
    absolutt ingen eller ingenting
    • ikkje ti ville hestar kunne få henne til å gå dit
  • kome seg opp på hesten igjen
    prøve på nytt etter eit nederlag
    • laget satsar på å kome seg opp på hesten igjen etter tapet på heimebane
  • satse på feil hest
    gå inn for noko som viser seg å bli mislykka
  • setje seg på sin høge hest
    te seg på ein overlegen, hoven måte
  • trojansk hest
    • (opphavleg om den hole trehesten som grekarane gøymde seg i slik at dei kunne koma skjult inn i Troja) fiendsleg element, person eller gruppe som finst i løynd og som kan vise seg å vere farleg for omgjevnadene
    • skadeleg programkode som er skjult i eit legitimt dataprogram;
      trojanar (2)

borke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

borkete merr

radig

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt hraðr ‘rask’; jamfør radt

Tyding og bruk

rask (2, 1), lett, grei
Døme
  • ei radig merr;
  • ho gjekk i eit radig tempo
  • brukt som adverb:
    • arbeidet gjekk radig

berde, bæle 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

svær, tjukk og klubbete skapning eller ting
Døme
  • ei berde til merr;
  • ei berde til stokk

alsmerr

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

merr som ein bruker i al; jamfør alsdyr

marskalk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk ‘stallmeister’; frå gammalhøgtysk marah ‘merr’ og scalc ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. om utanlandske forhold: øvste general i ein hær;
  2. øvste hoffembetsmann
  3. person som ordnar og leier eit høgtideleg følgje;
    æresvakt ved kista i ei gravferd

hors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hors ‘merr’

Tyding og bruk

horse 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med hors

Tyding og bruk

fylje 1, følje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av føl

Tyding og bruk

ung merr;