Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

matrikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin matricula ‘liste’; av latin , diminutiv av matrix ‘(liv)mor, grunnstamme’

Tyding og bruk

offentleg register (1) over fast eigedom
Artikkelside

matrikulere

matrikulera

verb

Tyding og bruk

føre inn i matrikkel
Døme
  • matrikulere anleggseigedomar
  • brukt som adjektiv:
    • matrikulert jord
Artikkelside

matrise

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk, av latin matrix; jamfør matrikkel

Tyding og bruk

  1. negativ støype- eller stanseform til myntar, typografiske teikn, klisjear og anna
  2. systematisk ordna symbolskjema
Artikkelside

immatrikulere

immatrikulera

verb

Opphav

av mellomalderlatin immatriculare ‘føre inn i matrikkel’

Tyding og bruk

skrive inn som student ved universitet eller høgskule
Døme
  • han vart immatrikulert ved Universitetet i Bergen
Artikkelside