Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
630 treff

Nynorskordboka 630 oppslagsord

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside

mate

mata

verb
kløyvd infinitiv: mata

Opphav

av mat

Tyding og bruk

  1. putte mat i munnen på;
    gje mat;
    fôre
    Døme
    • mate spedbarnet med skei;
    • den sjuke lyt matast;
    • han matar hønene
  2. forsyne med materiale, råstoff eller liknande
    Døme
    • mate ein datamaskin med opplysningar

Faste uttrykk

Artikkelside

tro 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þró

Tyding og bruk

  1. avlangt kar (opphavleg av uthola stokk) til mat og drikke til husdyr;
    jamfør grisetro
  2. vassrenne av tre;
    jamfør vasstro
Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (2; tyding 2 av ralle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gav seg i rall med henne;
    • dei hygde seg med mat og god rall;
    • røde og rall
  2. godt humør;
    god stemning;
    Døme
    • mykje rall og gøy

Faste uttrykk

  • på rall
    1. på rangel (1
      • han var på rall heile helga
    2. på reise;
      på rek (1)
      • katten er ute på rall;
      • han drog på rall og fisketurar
Artikkelside

by på

Tyding og bruk

Sjå: by, på
  1. tilby mat eller drikk
    Døme
    • by på kaffi
  2. føre med seg;
    ha (eit visst trekk)
    Døme
    • arbeidet baud på store utfordringar;
    • byen baud på eit pulserande liv
  3. gje bod (3) på
    Døme
    • by på ein antikk vase
Artikkelside

gjestebodskost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat servert i gjestebod
Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

  1. gje ordre om å gjere noko;
    gje pålegg om;
    Døme
    • gjere det som lova byr
  2. føre fram helsing eller liknande
    Døme
    • by velkomen
  3. gje tilbod om;
    invitere til å bli med
    Døme
    • by nokon drikke;
    • dei vart bodne til bords
  4. vere villig til å betale;
    gje pristilbod
    Døme
    • by 100 kroner for kniven;
    • kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

  • by av
    nekte, avslå
  • by fram
    1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
      • by fram eit fat med kaker
    2. stille til rådvelde
      • kvalitetar som berre bygdene kan by fram
    3. leggje fram for sal
      • biletet vart bode fram til sal
  • by imot
    vekkje mothug eller kvalme
    • maten baud han imot
  • by inn
    invitere
    • by inn til kyrkjekonsert
  • by opp
    1. be nokon om å danse (med seg);
      engasjere
      • han baud opp til dans
    2. drive opp prisen med høgare bod (3)
  • by over
    gje eit høgare bod (3)
  • by på
    1. tilby mat eller drikk
      • by på kaffi
    2. føre med seg;
      ha (eit visst trekk)
      • arbeidet baud på store utfordringar;
      • byen baud på eit pulserande liv
    3. gje bod (3) på
      • by på ein antikk vase
  • by på seg sjølv
    la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
    syne fram personlegdomen sin
  • by seg
    1. oppstå;
      melde seg
      • nytte høvet når det byr seg;
      • det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
      • ta det som byr seg
    2. seie seg villig
      • ho baud seg til å følgje han
  • by seg fram
    gjere seg attraktiv for bruk;
    stå til rådvelde
    • kroppar som byr seg fram på reklameflater;
    • næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
  • by til
    1. byrje
      • plantene baud til å vekse
    2. gjere seg klar til
      • by til kamp
  • by under
    gje eit lågare bod (3)
  • by ut
    gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
    • dei baud ut odelsjord til sal
  • takk som byr
    brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

attåtbrend, attåtbrent

adjektiv

Opphav

av brenne (2

Tyding og bruk

om mat: svidd
Artikkelside

svelte 2

svelta

verb

Opphav

norrønt svelta; av svelte (1

Tyding og bruk

gje for lite mat;
la lide av svolt
Døme
  • tyskarane svelte fangane under krigen;
  • svelte husdyr;
  • svelte seg for å gå ned i vekt

Faste uttrykk

  • svelte ut
    gjere ring og maktlaus med å gje for lite næring
    • dei svelte ut folket
Artikkelside