Nynorskordboka
mette 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein mette | metten | mettar | mettane |
hokjønn | ei mette | metta | metter | mettene |
Tyding og bruk
det å gjere mett eller bli mett
Døme
- det er ingen mette i den maten
Faste uttrykk
- få metta sifå så mykje at ein er nøgd
- dei hadde definitivt fått metta si