Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
785 treff
Nynorskordboka
785
oppslagsord
måte
3
III
måta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
maten
;
jamfør
måte
(
1
I)
Tyding og bruk
måle ut, jamne til
eller
setje saman så det blir høveleg
;
tilpasse
,
prøve
(
2
II
, 1)
Døme
måte i hop noko
;
måte på seg nye klede
høve
(
2
II
, 1)
,
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skoen måtar ikkje åt meg
Artikkelside
måte
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
máti
;
av
lågtysk
mate
‘mål’
Tyding og bruk
vis
(
1
I)
som noko føregår på
;
framgangsmåte
Døme
prøve seg fram på alle måtar
;
gjere noko på sin eigen måte
;
eit skikkeleg menneske på alle måtar
;
dette er hans måte å vere på
;
det finst ingen annan måte
som etterledd i ord som
arbeidsmåte
gamlemåte
levemåte
seiemåte
høveleg mengd
eller
grad
;
måtehold
Døme
drikke med måte
Faste uttrykk
etter måten
forholdsvis
dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat
;
det regna etter måten kraftig
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i like måte
brukt som svar på helsing
i så måte
når det gjeld dette
i så måte er ikkje du stort betre
mål og måte
måtehald
alt med mål og måte
;
han snakkar utan mål og måte
passe måten
ikkje overdrive
han visste ikkje å passe måten under måltidet
på ein måte
i ei viss meining, på sett og vis, til ei viss grad
det er synd i dei på ein måte
på ingen måte
slett ikkje
utor måten
over alle grenser
;
umåteleg
vere måte på
vere innanfor rimelege grenser
det får da vere måte på!
det er ikkje måte på kor dei klagar
Artikkelside
måta
,
måte
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
måte
(
3
III)
Tyding og bruk
høveleg
,
passeleg
,
lagom
(1)
Døme
kome i
måta
tid
brukt som adverb:
måta
stor
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere eller setje noko på ein viss stad
eller
måte
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
han stiller vasen frå seg på bordet
;
dei har stilt ut varene sine i vindauget
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
setje i ein viss situasjon
Døme
berre still deg i vegen for dei
;
ho stilte meg overfor eit vanskeleg val
;
eg stiller som kandidat ved valet
;
leiinga stilte representantane fritt ved avstemminga
brukt som adjektiv:
han er dårleg stilt
innta det eller det standpunkt
Døme
eg stiller meg positiv til endringa
leggje fram
Døme
stille eit spørsmål
;
stille krav
;
legen har stilt ein diagnose
skaffe til vegar
Døme
eg kan stille bil til rådvelde
;
kan de stille med utstyr?
dei har stilt ein garanti
;
partiet stiller liste
møte opp
;
innfinne seg
Døme
stille til start
arte seg
;
liggje an
Døme
da stiller saka seg annleis
Faste uttrykk
ha noko å stille opp med
ha noko å bruke som motvekt, hinder eller motargument
;
ha noko å hjelpe seg med
;
ha noko å by på eller fare med
eg har ikkje noko å stille opp med mot henne
;
dei har lite å stille opp med mot motstandaren
Artikkelside
våpensmuglar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som på ein ulovleg måte flyttar våpen over landegrenser
Døme
arrestere ein notorisk våpensmuglar
Artikkelside
vending
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vende
(
3
III
, 2)
;
snuing
(1)
Døme
gjere ei vending mot veggen
;
finte ut nokon med ei kjapp vending
vende
(
1
I)
,
runde
(
1
I
, 2)
Døme
gå fleire vendingar etter vatn
;
ta lasset i to vendingar
endra retning eller utvikling
;
endring
,
vend
(2)
Døme
saka tok ei ny vending
;
det hende ei dramatisk vending i kampen
måte å seie noko på
Døme
kunne mange gamle ord og vendingar
;
uttale seg i positive vendingar
sak, oppgåve, gjeremål
Døme
det blir mi vending
Faste uttrykk
ei ståande vending
eit
fast uttrykk
i vendinga
i tankegangen eller måten å gjere noko på
vere snøgg i vendinga
;
i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga
Artikkelside
velordna
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
vel
(
2
II)
Tyding og bruk
som er utforma, halden i orden eller skjøtta på ein god måte
Døme
eit velordna samfunn
;
ha ein velordna økonomi
Artikkelside
velde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veldi
;
av
vald
(
2
II)
Tyding og bruk
storveges makt
;
herskarstilling,
herredøme
Døme
kongens velde
som etterledd i ord som
einevelde
fåmannsvelde
prestevelde
måte noko blir styrt på
;
styre
(
1
I
, 3)
,
leiing
(
1
I
, 1)
Døme
eit byråkratisk velde
som etterledd i ord som
ekspertvelde
pampevelde
skjemavelde
Artikkelside
velregulert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
regulere
Tyding og bruk
ordna på ein god måte gjennom lover og reglar
Døme
eit velregulert samfunn
Artikkelside
velstyrt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir styrt på ein god måte
;
veldriven
Døme
ein
velstyrt
samskipnad
Artikkelside
1
2
3
…
79
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
79
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100