Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

lute 1

luta

verb

Opphav

norrønt lúta, opphavleg ‘henge slapt ned’

Tyding og bruk

vere bøygd framover;
bøye seg;
Døme
  • lute med hovudet;
  • lute seg ut av vindauget;
  • bergveggen lutte seg framover
Artikkelside

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

lut 3

adjektiv

Opphav

norrønt lútr; av lute (1

Tyding og bruk

med rygg og aksler som hallar framover;
Døme
  • ho er vorten så lut
Artikkelside

luten

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

dele ut i luter;
Sjå: lute
Artikkelside

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

vatne luta ut av noko som har lege i lut;
Sjå: lute
Artikkelside

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside
Side 1 av 2