Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
7
oppslagsord
lurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lurkr
Tyding og bruk
stor og grov stokk
stor og tung kar
;
rusk
(
1
I)
,
brand
(3)
Døme
ein svær lurk
;
ein lurk av ein kar
Artikkelside
lurke
lurka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
larke
(
2
II)
Tyding og bruk
gå seint
Døme
kome lurkande
henge
(
3
III
, 5)
,
lure
(
1
I
, 1)
Døme
lurke rundt i bakgrunnen
Artikkelside
prylert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stor og kraftig kar
;
lurk
(2)
,
rusk
(
1
I)
Artikkelside
fork
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
forkr
‘båtshake’
Tyding og bruk
grov stav
;
lurk
(1)
tjukk kjepp med forgreining i den eine enden
stor skapning
;
svær kar
;
lurk
(2)
Artikkelside
svolk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
svill
Tyding og bruk
tynn, bøyeleg kjepp
;
sveig
(
1
I)
Døme
han fekk svolk
–
han vart dengd med svolk
tjukk stav, lurk
svær, kraftig kar
Artikkelside
dryl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
drýlur
‘sylinderforma brød’
,
islandsk
drjóli
‘stor og sterk kar’
;
samanheng
med
draule
og
drøle
Tyding og bruk
stor lurk
stor kar
sein person
Artikkelside
furk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fork
Tyding og bruk
staur
;
lurk
stor, tjukk, sterk kar
Artikkelside