Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut

løpande, laupande

adjektiv

Opphav

av løpe

Tyding og bruk

  1. som løper
    Døme
    • ho felte ein løpande hjort
    • brukt som adverb:
      • hunden kom løpande
  2. som går føre seg kontinuerleg;
    som stadig kjem att
    Døme
    • løpande utgifter;
    • vere i løpande dialog med kommunen;
    • reglane er under løpande vurdering
    • brukt som adverb
      • halde nokon løpande orientert
  3. som dannar éi målbar eining av ei viss utstrekning eller lengd
    Døme
    • selje skurlast i løpande meter

Faste uttrykk

  • på løpande band
    som går i eitt utan avbrot;
    kontinuerleg
    • tragediene følgjer på løpande band

ørkenløpar, ørkenlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som heller løper enn flyg, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-Asia;
Cursorius cursor

voltigere

voltigera

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, frå italiensk; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

i ridesport: utføre akrobatikk på usala hest som løper i sirkel

voltige

substantiv hankjønn

Uttale

våltiˊsj eller  våltiˋsje

Opphav

av voltigere

Tyding og bruk

  1. i ridesport: det å utføre akrobatikk på usala hest som løper i sirkel
  2. dans eller kunststykke på slakk line

skøyteløpar, skøytelaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som løper på skøyter, særleg om ein som deltek i konkurransar;

parallell 1

substantiv hankjønn

Opphav

av parallell (2

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rett linje som løper likt med ei anna rett linje eller eit plan
  2. tilsvarande eller samsvarande tilhøve;
    Døme
    • finne parallellar i andre land;
    • det er lett å finne ei parallell sak;
    • musikken er utan parallellar
  3. ei av fleire skuleklasser på same års- eller undervisningstrinn;
    Døme
    • skulen har tre parallellar

oppvarmingsrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. runde ein løper som førebuing til ei tevling
    Døme
    • springe ein lett oppvarmingsrunde
  2. i overført tyding: førebuing før diskusjon

langdistanseløpar, langdistanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som løper langdistanse (2)
Døme
  • ein utprega langdistanseløpar

mellomdistanseløpar, mellomdistanselaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrettsutøvar som løper mellomdistanse (2)