Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

kvele

kvela

verb

Opphav

norrønt kvelja ‘pine, plage’

Tyding og bruk

  1. drepe ved å stogge lufttilførsla til lungene;
    Døme
    • kvele offeret sitt;
    • kvele nokon med strupetak;
    • bli kvelt av røyk
  2. sløkkje eller hindre frå å vekse ved å stanse lufttilførsel
    Døme
    • kvele elden med eit teppe;
    • lavaen kveler vegetasjonen
  3. i overført tyding: dempe, undertrykkje kjensle eller andletsuttrykk
    Døme
    • kvele ein geisp;
    • ho kveler gråten sin
  4. i overført tyding: halde nokon nede;
    hindre nokon i å utfalde seg
    Døme
    • statsgjeld kveler vekst og utvikling

Faste uttrykk

  • kvele i fødselen
    hindre frå først av
    • kvele ein freistnad i fødselen;
    • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
  • kvele motoren
    gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar
Artikkelside

kvæve

kvæva

verb

Opphav

norrønt kvæfa

Tyding og bruk

Døme
  • spirene blir kvævde av ugraset
Artikkelside

kjøve

kjøva

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Tyding og bruk

  1. ta pusten frå;
    Døme
    • kjøve nokon;
    • bli kjøvd av røyk
  2. Døme
    • kjøve elden
    • brukt som adjektiv
      • ein kjøvd lyd
  3. om rennande vatn: svelle opp av frost;
    bli oppdemd av is
    Døme
    • bekken kjøver opp
Artikkelside

kval 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvǫl; samanheng med kvalme og kvele

Tyding og bruk

Døme
  • lide dei verste kvalar
Artikkelside

kvele motoren

Tyding og bruk

gje motoren for lite luft i høve til drivstoffgassen slik at han stansar;
Sjå: kvele
Artikkelside

kvelar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt kveljari ‘pinar, plagar’; av kvele

Tyding og bruk

person eller dyr som drep med å kvele offeret sitt
Artikkelside

kvelstoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Stickstoff; jamfør kvele

Tyding og bruk

eldre nemning for nitrogen
Artikkelside

kverke 2

kverka

verb

Opphav

av kverk

Tyding og bruk

kvele, drepe, gjere ende på
Døme
  • kverke ei lus;
  • han kverka nesten motstandaren
Artikkelside

kvele i fødselen

Tyding og bruk

hindre frå først av;
Sjå: fødsel, kvele
Døme
  • kvele ein freistnad i fødselen;
  • kvart forsøk på å avsløre løyndomen blir kvelt i fødselen
Artikkelside

hengje 2, henge 4

hengja, henga

verb

Opphav

norrønt hengja, kausativ av hanga; jamfør henge (3

Tyding og bruk

  1. få noko til å henge (3, 1)
    Døme
    • hengje frakken på knaggen;
    • hengje kniven i beltet;
    • dei hengde opp bileta;
    • ho har hengt kjøtet til røyking
  2. ta livet av nokon med å kvele dei i eit reip som heng ned
    Døme
    • hengje den dødsdømde fangen
  3. la del av kroppen henge eller gli ned;
    bøye ned
    Døme
    • ho hengjer hovudet mellom knea
  4. feste noko;
    gjere fast
    Døme
    • hengje kroken på snøret

Faste uttrykk

  • ha noko å hengje fingrane i
    ha noko å gjere;
    ha det travelt
    • redaksjonen har meir enn nok å hengje fingrane i
  • hengje seg fast i
    bli sitjande fast i
    • jakka hengde seg fast i ein piggtråd
  • hengje seg opp i
    feste seg ved;
    ikkje greie å frigjere seg frå
    • hengje seg opp i detaljar
  • hengje seg opp
    om teknisk innretning: mellombels slutte å verke;
    gå i stå
    • datasystemet har hengt seg opp
  • hengje seg på
    • ta fatt i og halde seg fast
      • det er farleg å hengje seg på bilar i fart
    • plassere seg tett opptil
      • ho hengde seg på konkurrenten og gjekk forbi like før mål
    • bli med på
      • hengje seg på kritikken
  • hengje seg
    gjere sjølvmord med henging
  • hengje ut nokon
    kritisere nokon offentleg;
    utlevere nokon
    • hengje ut folk i sosiale medium;
    • dei vart hengde ut som juksemakarar
Artikkelside
Side 1 av 2