Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

kveil

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk quile; jamfør coil

Tyding og bruk

rull av tau, slange, snøre eller liknande
Døme
  • tauet låg i ein kveil
Artikkelside

kveile

kveila

verb

Tyding og bruk

lage kveilar;
leggje i kveilar
Døme
  • kveile opp tauet

Faste uttrykk

  • kveile seg saman
    om dyr eller menneske: krulle seg saman
Artikkelside

taukveil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kveil med tau
Døme
  • ein stabel av taukveilar
Artikkelside

kal, kale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaðall

Tyding og bruk

tau(kveil);
taulengd (til skipsbruk)
Artikkelside

coil, koil

substantiv hankjønn

Uttale

kåil

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk, av latin colligere ‘samle’; same opphav som kveil

Tyding og bruk

Artikkelside